Jeg leser nøye, hver bokstav på linja. Sjekker tegnsetting. Ser på margene. Småplukk. Dobbeltsjekker hvordan en staver "supression". Et langvarig prosjekt - der jeg har mitt lille bidrag på seksten sider - skal snart i trykken.
Det er lett å overse småfeil når sidene ser så flotte og ferdigtrykte ut. Det er morsomt å se hvordan wordsidene jeg sendte fra meg for mange måneder siden nå er proffe boksider. Til og med på engelsk, you see. Men bokstavene og tegnene skal fortsatt være korrekte, uansett hvor profft oppsettet er, så jeg har tunga rett i munnen. Diskuterer med redaktørene om jeg kan legge inn en lite fotnote med en oppdatering på situasjonen etter regjeringsskiftet i høst.
Jeg har sjonglert med mange små og noen litt større prosjekter denne høsten. Jeg er fri og velger selv mine prosjekter. Det gir mange fordeler - men også mye usikkerhet. Ingen lover meg lønn eller spalteplass i morgen. Og selv de som forespeiler meg noe - kan trekke seg. Slik er det når jeg nå for tida har valgt bort fast jobb. (Men noen faste oppdrag hadde jo vært artig å ha! )
Noen ganger kan en bli motløs av å jobbe lenge med noe som ikke får napp. At jeg ender opp med bare småplukk. Jeg kan trøste meg og klappe meg på skuldra og si at det blir jo sikkert noe av det seinere. Men jeg vet jo ikke.
Så skriver jeg, og leser jeg og tenker jeg. Og så får vi se.
Da er det moro å i hvertfall være i siste fase med en helt ordentlig fagartikkel i en antologi som straks kan tas og føles på. Og neste antologiartikkel skal leveres i desember.
Slik går nu dagan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)