tirsdag 23. desember 2014

Lillejulaftens mylder og takknemlighet



Lillejulaftensmylderet. Et tre i stua. Tre barn som overlesser et pepperkakehus på kjøkkenet. De fleste hemmeligheter er pakket inn. Reisenissene har vært her og reist igjen. Det er akeføre i hagen og våte votter til tørk.

Pus synes vi ståker og styrer mye om dagen. Det er lett å forstå. En kan jo undre seg selv over alt en legger i vei med midt i vintermørke og førkjølelsestid. 

Samtidig kan vi jo forstå oss selv og våre forfedre - som trengte denne lystida midt på vinteren. Som samlet seg om litt ekstra god mat - og fellesskapet, tida sammen, et brudd med et hverdagsslit som var langt fra våre hverdager.

Vi trenger alle brudd med hverdagene i blant. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg ønsker meg at jula kanskje vel så mye skal kunne overgå hverdagen når det gjelder, tid, ro, tid sammen - enn kanskje på det materielle. Det er en balansegang. Hver familie må finne sin gode vei. Som andre, leter vi etter vår, er underveis. Det er nye balanseganger hvert år ettersom alle i familien vokser til og endrer seg.

(Har du tid midt i julemylderet kan du jo lese det jeg har tenkt og skrevet om juleforbruk og forbrukskarusellen generelt på NRK Ytring i dag. Eller ta det i januar - det er da vi trenger å huske på dette.)

Midt i mylderet er jeg full av takknemlighet for de som myldrer rundt meg med alle sine ønsker, planer, tull og tøys. Vi er de heldige. Jeg ser hvordan tradisjoner og fellesskap og egne påfunn teller for de tre små - og hvordan denne tida gir oss familietid som trengs. Jeg er også takknemlig for at vi har flere rundt oss som trenger oss i blant - det er godt å høre til blant en større flokk. 

Jeg sender de beste ønsker for gode, fredelige juledager til alle lesere. Og så ønsker jeg oss alle krefter, tiltakslyst og -evner til å gå løs på livet og utfordringene rundt oss - i det nye året - og hver dag. Det er nok å ta av.

God jul.

torsdag 18. desember 2014

vemodets og gledens tid



Adventstid. Med mer ro enn kav. Vi har lært å legge lista og forventningene lavt. Og nyter gjenkjennelsens fryd og forventning hos ungene over livets små gleder. Minner fra tidligere år gjør gledene doble. Gløgg når vi kommer inn fra tur. Pepperkakene. (Den første baksten er snart spist. Vi tar en ny runde til helga). Være den som monterer mandelkverna eller den som tenner det tredje lyset først. At adventskalendrene henger der i trappa med den nøkterne gråpapirstasen sin hver morgen. Lillebror gleder seg til nissepysjen og ønsker seg ei nisselue til kose-tigeren. Vi snakker om at vi skal til Mormor og Morfar og hogge juletre i skogen. Som alltid. Og noen kan smugspise noen brente mandler mens vi har hemmelig juleverksted. 

Vi gleder oss over reisenissene fra fjern og nær som kommer innom med hilsener - og pusler sammen våre hilsener som sendes ut tilbake. Vi bretter stjerner og skriver kort. Strikker og snekrer. Og sender med en flaske eplemost fra sommerhagen.

Nå runder vi svingen. Om få dager snur sola. I natt kom snøen.

 Kreftene vender tilbake etter lange uker med sammenhengende sykdom. Det er slitenhetens, vemodets og gledens tid. Varme supper, nok tran, mange tekanner.

Presset utenfra avtar. Tentamener er avsluttet. Juleavslutninger avholdt med smil og sang og glede. Konserter er gjennomført - så tårene trillet og stoltheten bruste hos oss som lyttet og så. Så store barn vi har nå! Og fortsatt små, i flokken, i fellesskapet, i det vi skaper sammen. 

Som sagt, vemodets og gledens tid.






(Jeg har startet en "trilogi" med samtidsanalyse via en fortidig framtidsvisjon (Aldous Huxleys Brave New World, fra 1932) på den andre bloggen min. Følg med, følg med - den starter her. - Og les gjerne boka i jula!)

mandag 15. desember 2014

Praktisk arbeid. Ikke bare for moro skyld


Et av skrivearbeidene mine som er publisert i bok det siste året, er min artikkel til Folkeuniversitetets 150 års jubileum - i boka Folkedanningens vandringer. 

Det har vært et artig arbeid - og det har gitt en mulighet for meg til å sette fokus på et temafelt jeg er sterkt  engasjert, nemlig praktiske ferdigheters status i vår tid. Det er haugevis av praktiske kurs innenfor dagens kursportefølge - i kontrast til den opprinnelige vektleggingen av teoretiske skolefag. Men hva bruker vi de praktiske kursene til i dag - er det bare for å fylle fritida med noe artig? Kunne de likegjerne vært byttet ut med noe annet?

Vi er fysiske skapninger med fysiske, praktiske behov. Det må også gjenspeile seg i måten vi forvalter kunnskap og ferdigheter på i vår kultur. Les mer om dette her.

Skjer det mye praktisk rundt deg om dagen - nå før jul?

onsdag 10. desember 2014

Fredspris for barnas framtid

I dag er det dagen for utdelingen av Nobels fredspris. 

Dette har jeg skrevet litt om her.

Er du og dine barn engasjert i fredsprisen? Har dere snakket om årets utdeling? 

tirsdag 9. desember 2014

Trenger ungene leker?



- Trenger ungene leker?
- Et merkelig spørsmål i vår tid, sier du kanskje.

Les hva Åsa Gruda Skard skrev om dette rett etter andre verdenskrig, under rasjonering og trange tider. Og les hvorfor jeg synes vi skal tenke over dette også i dag. Du finner teksten her.