fredag 28. august 2015

Bonus!

Jeg har hatt dette innlegget på fingertuppene noen uker allerede. Men så skjer det så mye annet - og skrivinga ramler nedover lista. Og det har jo egentlig litt med saken å gjøre.

For den uka før skolen startet - da media rant over av "slik kommer du tilbake til hverdagen"-råd. Så hadde noen av oss en bonusuke. En uke full av hverdagsliv rundt oss og uten ekstrordinære aktiviteter her hjemme - men med ro og fri og bonustid til å rusle turer og plaske i vann og ikke smøre matpakker og følge timeplaner. Det merket vi godt. Så ble gjengen klar.

Og så kom skolestart og nye dager - men samtidig kom sommervarmen. Den virkelig virkelig virkelig varme sommervarmen. Og selv jeg som tviholder på at sommer er sommer uansett, og klage bort sommeren skal jeg virkelig ikke, uansett vær - selv jeg kjente jo hvor utrolig godt det var å få denne gjennomvarmen midt i august. Bonus! Ekstra! Shorts og sommerkjoler og middager ute. Og for en mamma uten fast utearbeid - noe som har sine sider - så var de ekstra bonus å kunne ha disse dagene.

Bonus også for bringebærene - med den kalde sommeren så bekymret jeg meg for om vi kom til å få alle modne i år - men med den forlenge sesongen nå, så modnes alt. Jeg plukker fortsatt daglig.

Mer bonus - enda en sommerhelg, mer sommervær - sommerjenta som må feire bursdag med vennene sine en måned etter selve dagen hvert år, fikk sommerstrålende vær på feiringsdagen sin - og vi andre fikk bonusen med å gå med en gjeng 12-årige store jenter på tur i skogen med blåbærplukking og piknik og skravling om livet - så heldige vi er. 

Mer bonus - enda mer sommervær! En tur til sjøen - helt på tampen - men fortsatt varmt både til lands og til vanns - krabbefiske og familietid! Så heldige vi var.

Og så kom regntida og jammen føles det som litt bonus også - for da har jeg fått malt både det ene og det andre innendørs - jess! Og rydda. Til bunns for en gangs skyld. 

Og merkelig nok føles det også som en bonus at jobben jeg har søkt på og vært på intervju på - som jeg også hadde i vår - ikke har fullført prosessene sine ennå og dermed er det fortsatt åpent hva som skjer jobbmessig framover. Åpenhet er bonus. Noen ganger en litt belastende bonus i all sin uvisshet  - men uvisshet og åpenhet gir jo muligheter. Kanskje til noe jeg ennå ikke vet om?

*


Mest av alt - selve livet. Til låns. Nok en dag. Midt i en flyktningekatastrofe som sitter tungt i tankene og engasjementet mitt dagen lang - så er selve livet, mette unger, bringebær i hagen, brød på kjøkkenbenken, venner til middag - selve livet - en stor, stor bonus. Ufortjent. Verdt all takknemlighet.

mandag 17. august 2015

Jeg - og vi. Fri til å bestemme sjøl. Sommerutfordringer.


De siste tre somrene har jeg kjent sterkt på akkurat dette dilemmaet.

Jeg - og vi - her i huset mener jo veldig sterkt at en av våre oppgaver som foreldre er å beskytte barnas frie tid, tid som ikke er ferdigdisponert, tid som kan brukes til surr, påfunn og egne ideer. Henge opp ned i et tre, lese på toppen av lekehuset, sparke rundt på sparkesykkelen og se om en kompis er hjemme eller snekre mer på olabilen. Eller ligge strak på kjøkkengulvet og trille klinkekuler mellom beina på meg som prøver å balansere rundt der. Sånne viktige ting.
Og vi mener videre sterkt at nettopp sommerferien er den tida da dette virkelig skal slå til. Ungenes sommerferie bør være lang og ganske fri. Det er en viktig modningsfase mellom to skoleår - det er en tid for endring, vekst, tanker og læring som tilhører en annen del av livet enn den ferdigstrukturerte skoleuketida som dominerer resten av året. Etter en sommerferie vender ungene tilbake - flere centimeter høyere og mange erfaringer rikere. Det er verdifullt.

Så ja, - jeg er en sterk forkjemper for ungenes frihet til å finne på ting sjøl. Og mine tre er gode på nettopp det. Hvorfor kjenner jeg da i så stor grad på et dilemma knyttet til dette?

Jo. For med mellomstore unger - som kan klare alt mulig sjøl. Og som vil masse. Og kanskje i tilsvarende grad ikke vil en del andre ting - så kommer utfordringen: Hva så med fellesprosjektene? Nå går vi på tur! Nå skal vi plukke blåbær! Hvem vil spille et spill i kveld? Nå drar vi og bader! I morgen sykler vi til Nøklevann, dere..., eller....?

For da kan det lett skje at ... "Jammen, jeg hadde tenkt meg til Pelle..." - "Jeg har ikke lyst - jeg vil helst sitte inne og lese." "Jeg tenkte å sykle meg en tur alene." "Ikke akkurat nå...." Og - Så - Videre!

Sånn var det jo ikke før. Da kunne jeg ta tre unger under armen og stappe et par av dem i vogna og ta med niste i sekken og dra avgårde på det jeg tenkte og alle var glade og fornøyde og plukket pinner og steiner og blåbær og lekte at de var sjørøvere/nybyggere på prærien/lavamonstre etc - og tok dagen som den kom. Fortsatt frie unger med masse påfunn - men jeg kunne sette rammene. 

Nå er det ikke så enkelt lenger. Alle fem i familien har - som de alltid har hatt, naturligvis, - sin rett til å være med og påvirke hva som er familiens fellesprosjekter. Men samtidig er vi minst fire nå - og en femte som også gjerne ønsker samme posisjon - som alle er i stand til å helt på egen hånd håndtere dagen på egen hånd og lage sine helt individuelle rammer og ta ansvar for egne valg. Og som faktisk også har rett til å gjøre dette. Det er klart at nesten-7.-klassingen og nesten-9.-klassingen kan bestemme seg for at i dag er dette min plan og sånn er det. (Hvis det ikke er bestemors 70-års dag naturligvis, eller et fly som skal rekkes og slikt noe.)

Men hvordan sørger da jeg - mater familias - for fellesprosjektet, familien, familiesommeren? Tja!

Hvis alle skal bestemme så inmari mye sjøl hele tida - så får vi - VI - jo ikke gjort noen ting!

Svaret er vel - vi gjør så godt vi kan, holder på noe - og slipper løs på noe, med så mye stødighet og raushet vi har. Drøfter individuelle og felles planer for dagen. Avtaler måltider og hvem som har ansvar for disse. Fordeler arbeidsoppgaver. Avtaler i fellesskap når det er badetur og hvem som er med. (De fleste blir jo med uansett, da...) Tar med oss gamle tradisjoner i familien - men fornyer og løser opp der det trengs. Nyter og beundrer den framvoksende selvstendigheten og de valgene disse mellomstore gjør. Gir råd og oppfordringer i blant - slik vi jo alle trenger. Og forventer faktisk, nemlig, fortsatt frammøte til felles måltider.

Og lever så godt vi kan - midt i mylderet - med de dilemmaene det alltid innebærer for oss mennesker - å være både enkeltindivider og tilhøre et fellesskap.


I dag starter skolen igjen. Rutinelivet tar seg opp igjen. Friheten innskrenkes og dermed også en del av dilemmaene - det er ikke lenger hele tida et valg hva en skal finne på. Skole, lekser, trening, aktiviteter, møter, plikter definerer det meste. 

Og nettopp det er jo også et dilemma....

lørdag 15. august 2015

sommermat....


Jeg lager rett og slett mye mat. Året rundt. Noe av gleden med sommeren er nettopp sommermaten! Og det går med mye. Vi er mange og vi er glad i mat, glad i å ha gjester, glad i å ta med god mat på tur.

Sommermat er sesongmat på flere måter. Det er å nyte alt det gode som vokser fram på denne tida - men det er også å være orientert mot det denne varme, lyse tida legger av rammer forøvrig - hva sommeren rett og slett gi oss lyst til å spise! Ikke så mange tunge gryter, akkurat nå. Og ikke timesvis innendørs for å lage maten - men godt skal det være! Og gjerne noen nye påfunn med alt det gode som sommeren bringer. Og vi spiser jo utendørs så mye vi kan, både her hjemme og på tur. Noe skal transporteres i kurv til tjernet i skogen - og noe i sykkelkurv til det større vannet lengre inne.

Noe av det beste med sommermat er jo også at det ikke haster! Det er ikke slik at middagen MÅ stå på bordet til en bestemt tid, fordi noen skal på trening, møte, ditt og datt. Vi har god tid til både å lage og spise!

Ny blomkål og nypoteter står på menyen gang på gang hver eneste uke. Lettdampet blomkål gratinert med ost. Kokte egg og spekeskinke. All slags grønt fra hagen. Og enda mer blomkål!

Tomatkurven må aldri gå tom. Og snart står våre egne tomater i kø! Og annenhver dag kan vi plukke en liten agurk i en av pottene. Det er tomater på alle brødskiver (nesten, Lillebror nekter) Tomater i salaten. Og gjerne en form med stekte tomater til annenhver middag, i ovn med godt krydder, litt olje og balsamico.

Eller en form med squash, løk og tomater og godt med krydder. Nam!

Salater av alle slag. Grønne med god dressing. Matsalater med kylling, bacon og egg og kokte eller stekte nypoteter - og masse gressløk. Gode, gode kjøkkenhagen vår som sørger for kryddergrønt og salat hele sommeren!

Nye gulrøtter er alltid med som snaks på tur! Og nesten alltid et piknikbrød, nybakt, med salt på, i en tøypose midt mellom oss på piknikteppet ved tjernet.

Ikke så mange store gryter, skriver jeg - men gjerne noen chilikrydrede bønnegryter innimellom, med naturris og fetaost.

Baker gjør vi jo uansett årstid. Det daglige brød. Noen rundstykker og boller må til. Gode suppebrød passer også godt til salat. Og bærpaier! Nå med blåbær - tidligere på sommeren med rabarbra - og om en måneds tid blir det eplepaier.

Kanskje vi slår oss løs med vafler til kveldsmat. Særlig når det er nylaget ripsgelé å få!

Sensommeren betyr alltid noen timers innsats med bærplukking og sylting, frysing, gelekoking etc hver dag. Vi har hagen full av bringebær og rips - og noe solbær og stikkelsbær. Og vi har skogen full av blåbær. For en rikdom! Jeg er oppdratt med at alt skal høstes og tas vare på og dette følges naturligvis her hjemme i egen hage - men ungene blir litt utålmodige når jeg mener at jeg må ta med meg ALLE blåbærene på vei til bading hver dag... Fryseren fylles med gleder som skal komme. Bringebærsyltetøy. Tørrsukret blåbær til masse blåbærpaier til søndagsdesserter. Rips til dessert med vaniljesaus. Og i boden står glass på glass med rips- og solbærgelé.



Og det er varm te og frokost i morgensola på trappa hver morgen.

Sommermatstellet innebærer også mye vanning og stell med det som vokser og gror - og høsting, vasking og tilberedning av det vi har i egen hage. En neve sukkererter daglig. Squashen som snart er klar. Gresskarene og jordskokkene venter vi på.

Sommermat innebærer jo også å reise vekk fra eget kjøkken og egen matlaging. Og inspirasjonen fra andres kjøkken andre steder er god å ta med seg hjem for nye påfunn i eget kjøkken. Hver eneste sommer de siste åra har vi tilbrakt noen dager - eller opptil en ukes tid på Djursland i Danmark, på gode strender og trivelige små landsbyer - og tilholdsstedet vårt er som alltid vandrerhjemmet i den vesle landsbyen Gjerrild. Det drives av Torben og Dorthe - som tar oss i mot som gamle kjente og med åpne armer hvert år - og Dorthes kjøkken burde være verdensberømt. Fulle av gode matopplevelser og inspirasjon til egen kjøkkenkunst kommer vi hjem hver sommer - også i år.

Besøk hos andre gode venner i inn- og utland gir også inspirasjon til andre retter og andre matskikker. Det er godt å få andres mat  og sette seg ved andres bord - og jeg er alltid veldig klar for å lage masse egen mat når jeg trår inn på eget kjøkken igjen.

Ennå er det sommermattid i flere uker her hos oss. Hagen er på sitt mest gavmilde akkurat nå. Vi har verdens beste sensommervær. Sommeren og sommermaten er fortsatt her!

Hva spiser du om sommeren?