onsdag 17. september 2014

Barnepsykologens feilskjær



Mine kommentarer til Willy-Tore Mørchs feilskjær under overskriften "Eliteforeldre er ikke gode foreldre" i dagens Aftenposten kan du lese her - hvor jeg blant annet spør om akademikerhjem er det eneste forsvarlige for barn??




"Ungen skriker om natta". Åse Gruda Skard om barn og søvn.

Åse Gruda Skard (1905-1985) var barnepsykolog og samfunnsdebattant med et langt og engsjert liv i offentligheten. Boka «Ungene våre» ble utgitt første gang i 1948. I korte tekster om ulike temaer skriver Skard om nettopp «ungene våre», om samfunns- og foreldreansvaret for ungene blant oss. Sentralt for Skard var å formidle barnets perspektiv, at det tar tid å være barn, det tar tid å modnes og lære alt en skal lære. Boka bærer på den ene siden tydelig preg av sin samtid i etterkrigsknapphet, med boligmangel og trange kår. Det er et nyttig historisk perspektiv for oss i vår overflod. Samtidig har den et budskap som gjelder oss og når oss tross distansen i tid. Den er direkte, jordnær og god å lese. Boka ble av Dagbladet i 2008 omtalt som blant de ti viktigste sakprosabøkene etter 2. verdenskrig.

Jeg kommer til å dele noen utdrag fra Åse Gruda Skards tekster med dere på wordpress-bloggen min - som dere finner her.
Teksten i dag er fra kapitlet "Ungen skriker om natta". Den er like aktuell i dag. Vi er foreldre hele døgnet.

søndag 14. september 2014

Høstbalansering



Det er høst, kalde netter, varme dager, stua er full av kasser og korger med eplehøsten, vi spiser ti epler hver om dagen og det vanker eplekake på en helt vanlig tirsdag. Jordskokkblomstene lyser blant røde epler i treet, de høster vi seinere - men jordskokker til middag vanker det også ganske ofte nå om dagen. Jeg tørker nyper, sylter nyper, sylter epler, skal snart henge snorer under kjøkkentaket til epletørking. Drivhuset bød på færre tomater enn jeg håpet - men det gir vel lærdom til nye år. Og endelig, endelig blomstrer erteblomstene!


 Det er fortsatt rett etter skolestart, det er fortsatt mange nye rutiner å bryne seg på, det er ettermiddager med lange lekser, det er en storebror på ungdomsskolen, det finnes bestevenner som skal flytte, det er noen dager som er for lange og kveldene er blitt mørke igjen. Vi kjenner alle fem hvor mye søvn vi trenger i denne tida, hvor lite det plutselig er å gå på. Snart må vinterdynene fram. Vi lengter etter helgene og tar i mot alle timene vi får.


Midt i mylderet leter jeg etter mine høstrutiner og min plass i dette mangesyslerilivet mitt. Balansen mellom jord og ord - de praktiske oppgavene, det skapende fysiske arbeidet - og arbeidet med ordene, formulere dem, nå fram med dem. Alt krever sin egen porsjon med innsats, balansene går fort i ubalanse. Organisasjonsarbeid krever sitt, orden, referater lister og møter. Samtidig kjenner jeg at omsorg og tilstedeværelsen for folka rundt meg - det er det som ikke kan balanseres, det er og skal alltid være der, og det er en styrke og en trygghet for alt det andre.

Høsten byr på to invitasjoner til boklanseringer der jeg har bidratt med fagartikler, skrevet i fjor, ting tar tid. Sommerens sensorjobb ble avsluttet i august. Jeg er fornøyd med å ha laget en ny blogg. Jeg får løpt i skogen. Jeg har endelig begynt å sy på en bluse til 6.-klassingen.  Jeg skriver lister med oppgaver til meg selv, praktiske og teoretiske, hver dag skal ha en liste å holde seg fast i. Særlig mandager! Jeg skriver tekster, jeg utvikler prosjekter, jeg sender avgårde, jeg venter på svar,  jeg er underveis.

Det er sol og tjue grader på ettermiddagene, tøyet kan fortsatt tørke ute. Shortsene er ikke ryddet bort. Vi suger soltimene til oss før vi går løs på ei ny uke.

Hvordan er dine høstdager?

tirsdag 9. september 2014

Neglelakk på SFO - hva er det egentlige problemet?



Dere har sikkert fått med dere at Kolbotn SFO måtte avlyse sin "Bli-ny-dag" - etter en massiv reaksjon i tradisjonelle og sosiale medier forrige uke.

Men det er noe som skurrer litt her - mener jeg - og det utdyper jeg i den teksten som du finner HER.

Hva tenker du?

Ha en god dag, som ny - eller som før!

onsdag 3. september 2014

Rot, uperfekthetsidealet og tapet




Jeg skriver mer om rot, praktisk arbeid og de (altfor) firkantede boksene "perfekt" og "uperfekt" i dag - se her

I dag peker jeg på det jeg kaller "ubehaget i debatten", altså når vi hele tida skal si at "det er ikke så nøye" - så mister vi noe, til slutt er det ikke så nøye med noen ting, rett og slett fordi det er hjemme hos oss. 

Alt det egentlig viktige foregår andre steder. Familie og hjem er bare en rest.

Det er ubehagelig å tenke. Og litt ubehagelig å skrive. Det er sånt som gjør folk irriterte. For er det egentlig så nøye? Har jeg noen rett til å si hva som skal være nøye for folk? Nei, det avgjør vel hver og en av oss i egne liv. 
Men noe er vel nøye, for deg, for meg, for noen? Og hvis det bare det er som foregår utenfor hjemmets fire vegger, så er jo det en litt ubehagelig innsikt. 

Ellers foregår det mye praktisk arbeid innimellom skrivinga. Og det synes. Sporene etter praktisk arbeid krever mer praktisk arbeid. Og innimellom går det an å sitte i høstsola med en kopp te.


fredag 29. august 2014

Respekt for rot!



Vil du lese hva jeg skriver om "Prosjekt Uperfekt" i dag?

Jeg skriver at vi skal ha respekt for rot, respekt for at det synes at vi gjør praktisk arbeid, leker og er i virksomhet.

Og så skriver jeg en del mer. Teksten finner du her.

onsdag 27. august 2014

Jeg er underveis på ny blogg!



"Underveis er vi alle. Mens vi er underveis kan vi alle bli litt klokere, gjøre noen gode gjerninger, snuble og kravle oss opp igjen og gå noen skritt til. Fortsatt underveis, ufullstendige, på vei."

Slik introduserer jeg min nye blogg. Den er fortsatt underveis - og du finner den her .

Målet mitt har vært å lage en litt strammere og mer faglig og samfunnsdebatterende blogg. Men  - det er den samme skribenten (meg!), de samme grunnideene, det samme myldrelivet, de samme frustrasjonene, samfunnskritikken og synet på livet - som ligger til grunn der som her. Jeg kommer til å republisere en rekke innlegg som tidligere er publisert her. I tillegg kommer det nye - under disse seks hovedkategoriene:
  • Likestilling og familiepolitikk
  • Oppvekst og utdanning
  • Barn og demokrati
  • Debatt og debattanalyse
  • Religion - nasjon - identitet
og
  • Klare selv. Moderne selvberging. 
Her har jeg mye spennende jeg ønsker å skrive om og utvikle videre.

Moderne selvberging er et spennende tema. Jeg er sterkt opptatt av vårt kulturelle tap av praktiske ferdigheter og kunnskap knyttet til dette i vår tid der vi kan kjøpe oss varer og tjenester i stedet for å "klare selv". Jeg tenker vi trenger en gjenerobring av praktisk kunnskap. Dette arbeider jeg en del med.

Feltet Religion - nasjon - identitet har vært mitt forskningsfelt og faglige arbeidsfelt i mange år. Her har jeg mange meninger og analyser å komme med.

Debattanalyse er også knyttet til mitt faglige arbeid - men først og fremst ser jeg på det som et veldig sentralt demokratisk bidrag. Ord skaper forståelser av hva som er virkelig, viktig, sant og sentralt. Det å kunne vise og avsløre hvordan slike forståelser bygges opp gir oss alle en større tilgang til å diskutere sentrale samfunnstemaer. (Og avsløring av hersketeknikker er jo både artig og viktig, da.)

Barn og demokrati er et sentralt interessefelt for meg. Ut fra mine mange samtaler med mine egne tre nysgjerrigper-er har dette gjennom de siste åra blitt et viktig tema på bloggen og i andre ting jeg skriver. Jeg er opptatt av hvordan barn oppdras og dannes som demokratiske aktører, deltagere i samfunnet - og skriver en del om dette.

Under "Oppvekst og utdanning" kommer en del saker knyttet til livet i familien generelt - pedagogiske spørsmål og temaer knyttet til barnehage og skole - også på politisk nivå.

Likestilling og familiepolitikk omhandler nettopp dette - debattemaer knyttet til familiepolitikk og likestillingsspørsmål også utenfor familiepolitikken.

Det er spennende og moro å sette igang med denne nye bloggen - men det har også vært en del avveininger knyttet til dette valget. Jeg har vært glad i den rytmen og stemningen som jeg har hatt på denne gamle bloggen min og har ønsket å ta vare på også dette - og den kontakten jeg har med mange gjennom denne bloggen.
Samtidig har jeg et ønske om å få en tydeligere stemme ut i samfunnsdebatten, forhåpentligvis også i flere fora enn på bloggen. Den nye bloggen vil være en tydeligere plattform for nettopp dette. Det har også blitt nødvendig etterhvert å gjøre noe med den gamle på grunn av manges problemer med å kommentere på denne bloggen.

Så - derfor - fra i dag - en splitter ny blogg underveis. Dagens innlegg handler om etterlysningen av en  offentlig samtale  om de store barna - se her.

Jeg håper du som kjenner meg herfra vil følge med på hva som skjer på den "nye" underveis-bloggen!

Og - så fortsetter faktisk denne gamle også!
Enkelte tekster som faller litt utenfor den "nye" - vil jeg fortsatt poste her. Jeg vil også lenke herfra når jeg legger ut på den nye. Så du kan rett og slett få TO underveisblogger! Bargain! Bli med!