onsdag 29. oktober 2014

Halloween og voksenansvar, jeg ytrer meg.

Generelt mener jeg jo at det å være voksen det er meget nært forbundet med begrepet ansvar. Det er de voksne som har ansvaret. Det å være voksen er å ta ansvaret. Da må man ta noen valg. Og stå oppreist for valgene sine.

Og ikke minst må man også ta ansvar i situasjoner som man ikke nødvendigvis liker eller har valgt selv - men som man må håndtere på vegne av egne og andres unger. Voksenlivet renner over av utfordringer som vi muligens gjerne skulle sluppet - men nei det kan vi ikke. Det er vi som er voksne. Det er vi som har ansvaret.

Og så mener jeg at det er noen ting man ikke gjør. For eksempel furter over godteposer i bursdager. (Bare la være da, dropp posene - ta ansvar, lag bursdagene slik du mener de bør være. Det er ikke særlig voksent å gi ungene godteri og så klage litt så de får litt dårlig samvittighet på kjøpet). 

I dag kan dere lese min tekst om at voksne må slutte å surmule over Halloween, på NRK Ytring. Der kan du også være med og diskutere.

Du finner også teksten på "hovedbloggen" min. 

Ha en god onsdagskveld.

fredag 24. oktober 2014

Alvoret i det usynlige

I dag har jeg skrevet om alvoret i det usynlige. Klikk deg over på den andre bloggen min og les!

*

Den direkte bakgrunnen er de sakene der vi igjen er blitt minnet om hvor mange barn som blir utsatt for vold fra sine nærmeste.

Det er et alvorlig, personlig og politisk budskap i dette. Alvoret bunner i hvordan alle saker og skjebner vi ikke klarer å ta inn over oss, se i øynene, erkjenne som reelle problemer - disse problemene opprettholder vi. Vi fornekter dem - da vedvarer de. Da svikter vi. Som enkeltpersoner - og som samfunn.

*

Det er fredagskveld, ruskevær, en varm vedovn og lys i vinduene. En gitarspillende mann (for en drøm). Klesvask til tørk (evig, evig). En liten minstemann under dyna, han kommer seg etter sykdom, (takk og pris). En liten katt som også er litt pjusk og forsiktig. To ikke-så-små skoleunger som nyter at det er helgekveld og mulig å surre rundt i fred og ro. (En av dem er kjempefersk tenåring som har vokst ti cm så langt i høst, tror jeg. Tenk jeg er tenåringsmamma - tida går så fort! )

Jeg er så takknemlig for flokken min, ansvaret mitt og oppgavene mine. Plikter, ansvar og tilhørighet holder meg fast i dagene mine. 


tirsdag 14. oktober 2014

Hvordan velger vi ut grunnleggende ferdigheter?



Læreplanen for norsk skole opererer i dag med fem grunnleggende ferdigheter. Pedagogiske filosofer og oppdragelsestenkere og vanlige foreldre har til alle tider tenkt over nettopp spørsmålet om hva barn og unge trenger å kunne og vite for å greie seg i framtida. Svarene har variert, begrunnelsen har variert - og vi har stadig møtt nye ukjente framtider med den ballasten fortida har klart å gi oss.

Mitt innlegg Grunnleggende ferdigheter. Når kom nettbrettet inn på lista? tar opp ulike sider ved dette i et historisk og prinsipielt perspektiv.

Hva er du opptatt av at dine barn skal lære seg?

mandag 13. oktober 2014

Nytt innlegg fra gammel klassiker


Les "Dagens Åse" med utdrag fra Åse Gruda Skards "Ungene våre" fra 1948. I dag er temaet Demokrati i familien.

Tror du demokrati og barns rett til å uttale seg og delta i beslutninger er et foreldet tema i vår tid? At barns posisjon i samfunnet og i familien nå er så sikret at temaet er utdebattert?
Det tror ikke jeg!


Følger du den nye bloggen min? Det er der det stort sett skjer om dagen :-)

søndag 12. oktober 2014

Om Malala, fredsprisen og barns helter!



Fredag var vi spente alle sammen. Verden over, faktisk. Dagen for offentliggjøringen av hvem som er tildelt Nobels fredspris for dette året.

Ungene mine var spente også. Og de gjettet på Malala alle tre. Hvis du klikker deg inn på den andre bloggen min kan du lese innlegget jeg skrev om barns helter  nettopp denne dagen - om behovet for at barn har noen å se opp til, noen som gjør og mener store og gode ting her i vår vanskelige verden. 

Ha en god uke :-)

(Bilde fra en av utallige gatesalg-aksjoner ungene har arrangert gjennom tidene, med inntekt til Redd Barna...)

onsdag 1. oktober 2014

Hvorfor er høstferien et problem?



I dag synes jeg du skal lese mitt sarkastiske innlegg om all klagingen på barnas ferie og fridager. For eksempel klagingen over denne høstferien som mange synes har utspilt sin rolle - siden vi ikke plukker poteter ei uke hver lenger....

Det er sarkastisk og alvorlig ment fra min side.

Har vi institusjonalisert så mye av barneomsorgen at vi blir stressa når institusjonslivets grenser nås? Når ferien kommer, barnet blir sykt, planleggingsdagene bryter med kabalen....?

Diskuter gjerne. God høstferie!