fredag 24. oktober 2014

Alvoret i det usynlige

I dag har jeg skrevet om alvoret i det usynlige. Klikk deg over på den andre bloggen min og les!

*

Den direkte bakgrunnen er de sakene der vi igjen er blitt minnet om hvor mange barn som blir utsatt for vold fra sine nærmeste.

Det er et alvorlig, personlig og politisk budskap i dette. Alvoret bunner i hvordan alle saker og skjebner vi ikke klarer å ta inn over oss, se i øynene, erkjenne som reelle problemer - disse problemene opprettholder vi. Vi fornekter dem - da vedvarer de. Da svikter vi. Som enkeltpersoner - og som samfunn.

*

Det er fredagskveld, ruskevær, en varm vedovn og lys i vinduene. En gitarspillende mann (for en drøm). Klesvask til tørk (evig, evig). En liten minstemann under dyna, han kommer seg etter sykdom, (takk og pris). En liten katt som også er litt pjusk og forsiktig. To ikke-så-små skoleunger som nyter at det er helgekveld og mulig å surre rundt i fred og ro. (En av dem er kjempefersk tenåring som har vokst ti cm så langt i høst, tror jeg. Tenk jeg er tenåringsmamma - tida går så fort! )

Jeg er så takknemlig for flokken min, ansvaret mitt og oppgavene mine. Plikter, ansvar og tilhørighet holder meg fast i dagene mine. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)