Mitt beste Danmarkstips!

- Dere skal vel til Legoland, da, spurte folk før i tida når vi sa at vi skulle en tur til Danmark i sommerferien. Stort sett skulle vi jo ikke det. Danmark har mye mer å by på.

Og det området vi alltid drar tilbake til - ser det ut til - det er Djursland. Det er "nesa på Danmark" - den lille tuppen som stikker ut på østsiden midt på Jylland. Her er det små landsbyer og dansk landbrukslandskap - og gode strender rundt det hele.

Og så drar vi til den vesle landsbyen Gjerrild og tar inn hos Torben og Dorthe på vandrerhjemmet der - og blir hjertelig mottatt som alltid.

Vandrerhjem kan være så mangt. Dette vandrerhjemmet er i særklasse. Å joda - det er enkle køyesenger og enkle rom.(Men det finnes også noen større rom, hvis en ønsker det - vi velger det enkle, mindre å holde orden i, rett og slett mer ferie....).

Hvis du vil kan du også overnatte i en gammel jernbanevogn!

Torben og Dorthe legger stor vekt på at alle skal føle seg vel og hjemme og at det skal være mange muligheter for aktiviteter for både store og små,. Spesielt flott er det at tilrettelegging for barn her ikke betyr at det er masse dataspill eller tv-tilbud tilgjengelig, tvert i mot er alle andre slags aktiviteter vektlagt. Peisestua har lesestoff for alle aldre, lekekrok og masse brettspill. Ute finnes det sykler, sparkesykler og lignende til alle aldre av barn - til å farte rundt med ved selve vandrerhjemmet. Og sykler du kan leie for å sykle til stranda. Hvis en ikke vil spille volleyball, fotball, badminton - eller leke i sandkassa. Det finnes også et stort lekerom for barn under 12  - fullt av lego (naturligvis) og puter en kan bygge hytte av. Og overalt er det mulig å finne seg en ny venn...

Vandrerhjemmet er tilrettelagt for selvhusholdning - med et kjekt felleskjøkken, vaskemaskin og tørketrommel. Men - ikke finn på å lage maten selv på dette stedet! Dette er det vandrerhjemmet i verden der du absolutt må spise husets mat - både til frokost og til middag. Du finner ikke noe lignende noe sted - til den prisen og til den kvaliteten. Og for en som er vant til å lage masse skikkelig mat selv hver eneste dag året rundt er det stor luksus å gå rett til bords - til slik fantastisk mat - både morgen og kveld.

Det serveres en rikelig frokostbuffet hver morgen - og middagsbuffet til en svært rimelig penge hver kveld kl 1830. Da kommer vi susende fra stranda - får vasket hendene og hengt opp badetøyet og stiller oss opp og hører Dorthe berette hva hun har laget i stand i dag. Hver kveld har et eget tema - og det er alltid store valgmuligheter enten du er vegetarianer, storspist kjøttelsker, en småspist treåring med sære vaner eller for eksempel må ha gluten- og melkefri kost, slik som et av våre barn. Det er økologisk og kortreist og hjemmelagd og velsmakende så det holder. Spis og nyt. Våre tre unger - som er vant til allsidig og hjemmelaget mat - kan finne på å dagdrømme om disse oppdekningene midt på mørke vinteren og be om at vi må love å dra til Danmark igjen neste sommer.... (Les noen av menyene her....)

Og vil du ha en flaske vin eller noe slikt til - så selges det til svært rimelige priser også. Eller en økologisk juice til de små.

Vi drar tilbake om igjen og om igjen. Fordi det er en avslappende ferie på en enkel måte. Fordi det er dansk landsbygd og strandliv. Fordi vi er kjent - vi vet at vi trives. Vi vet mye om ulike aktiviteter en kan delta i. Mest drar vi rundt og bader  og hopper i havet og plukker uendelige mengder med steiner og skjell og titter innom små garasjesalg og loppemarkeder langs veiene. Men vi passer også alltid på å dra til Gammel Estrup med Herregårdsmuseet og Dansk Landbrugsmuseum - det er en stor og verdifull opplevelse hvert år.

En del ganger har vi vært på Kategatsenteret som lar deg møte både haier og seler og stort sett alt annet som lever i havet. Eller du kan dra til Skandinavisk Dyrepark - en dyrepark der du selv vandrer rundt blant dyrene som alle stammer fra Skandinavia. Vi har ikke valgt å dra til Djurs Sommerland - men der er det sikkert også artig. I år tok vi en tur til Ebeltoft for å se den gamle fregatten Jylland, det var også en flott opplevelse. Men så på stranda!

Reisa dit er enkel. Vi pleier å ta ferje fra Göteborg. Så er det drøyt to timer å kjøre fra Fredrikshavn. Hjem igjen passer det godt med ferje fra byen Grenaa på Djursland, bare et kvarter fra vandrerhjemmet - over til Varberg i Sverige.

Enkelt liv passer oss. Køyesenger og spisesal er ganske deilig. Ungene møter nye danske venner. Vi kan sitte rolig med et glass vin og en bok om kvelden - eller spille badminton med minstemann før vi får spylt av sand og solkrem på de små før leggetid. Vi liker å være en gjeng på farten i egen bil, med bøtter og spader og våte håndklær. Regntøyet får alltid ligge i fred når vi er der.

Det ble en liten tur i år også. Den var fin, som alltid!
Har du noen fine Danmarkstips?

sommerboka vår - og reisen til et gammelt sted!

Den store utenlandsturen vår i sommer gikk til Irland. Og med på reisa var høytlesningsboka vår - Røvet av vikinger av Torill Thorstad Hauger. Vi har alltid felles høytlesning til kveldsmaten - året rundt, og det er godt å samles rundt en bok når en er på reise også og rutiner og måltider er annerledes enn ellers. Noen kvelder leste vi høyt mens vi ventet på middagsmaten vår på en pub langs veien. Noen kvelder ble det lesing på senga for tre små og slitne. Noen ganger leste jeg litt høyt i bilen på lange veistrekninger mens mannen tok seg av venstrekjøringa.
Handlingen i boka foregår på 900-tallet - under vikingetida i Norge. Og mens norske unger (og voksne) har lært en god del om vikinger sett med norske øyne - så kjenner vi ikke alltid like godt til historien sett fra andre kanter. Vi følger de to barna Patric og Sunniva - som er på alder med mine to eldste. Vi får kjennskap til deres dagligliv i Irland - og vi leser om det forferdelige angrepet fra de norske vikingene. Patric og Sunniva blir fanget og ført med langskipene til jarlegården i Norge der de blir treller, får trellenavnene Reim og Tir og får et hardt og brutalt liv.

Kontrasten mellom livet som barn av frie bønder i Irland og det slitet, den sulten og brutaliteten barna opplever i  Norge - viser oss noe om forskjellen på sivilisasjonsutviklingen i disse to landene. Norge var nesten til vår egen tid et sted langt fra den sentraleuropeiske kulturen. Irland var også en øy på randen av Europa. Men landet hadde flere særtrekk som gjorde at utviklingen var ganske annerledes her enn i andre land. Irland ble aldri erobret av romerne, og ble dermed aldri en del av Romerriket. Som et fristed utenfor Romerriket var det tvertimot et sted der kristne munker søkte tilflukt og etablerte seg allerede på 500- og 600-tallet. Dette preget den framvoksende sivilisasjonen. Klostre og kirker og munkenes virksomhet satte spor etter seg - både fysisk og kulturelt. I boka vår leser vi om Patric som får lære å lese av munken i klosteret. Det er en gave han bærer med seg også under tiden i Norge og han forsøker å lære andre barn lesekunsten.

Vi har vært på ruinjakt på vår rundtur i Irland - og det gikk få minutter mellom hver ruin vi så! Noen er jo mer kjente enn andre. Noen synes vi vel at vi har oppdaget helt for oss selv.....

Bildene her er fra Glendalough i Wicklow mountains sør for Dublin. Her etablerte munken St Kevin seg i en vakker dal på 500-tallet.

Nå skal vi i gang med neste bok - Flukten fra vikingene. Og vi er jo spent på om Reim og Tir kan klare å komme seg tilbake til den grønne øya si noen gang - og bli Patric og Sunniva igjen!

Drømmeferie i Irland

 

Sommeren for tretten år siden, da kjæresten min og jeg akkurat hadde funnet hverandre og dermed også fant ut at jammen burde vi vel ha litt ferie sammen også (en sommer da vi egentlig hadde tenkt å jobbe hele sommeren begge to, aleine som vi var...) - da dro vi til Irland. Og siden den gangen har vi tenkt at vi skulle dra tilbake. Fordi vi hadde det så fint der. (Selvfølgelig var det fint; vi var jo nyforelsket, vi kunne ha sittet på en benk i parken i regnvær i en uke og hatt det fantastisk.)

Så gikk det jammen tretten år før vi gjorde det - og vi kom tilbake med tre skolebarn. Og det ble kanskje enda flottere enn sist.

Irland er rett og slett et så fantastisk reisemål og ferieland!

Men det er fint å ha sertifikat og være modig nok til å kjøre med venstrekjøring. Så leier en bil og farter rundt på smale veier med sauer på - og sover på Bed and Breakfast (det finner en i annenhvert hus), spiser middag på pub og koser seg.

Det er natur. Det er historie. Det er kultur. Det er muligheter til å klatre på toppen av grønne fjell, bade i Atlanterhavsbølger og i Irskesjøen. Det er trivelige og hjelpsomme folk overalt. Det er bare å kose seg!

(Det kommer noen ordentlige Irlandsberetninger etterhvert - dette er bare reklamen!)

 (Bildene fra toppen: Keltisk kors på kirkegården ved Rock of Cashel. Utsikt fra en veikant på Iveragh Peninsula (Ring of Kerry). Atlanterhavet slår mot klippene på Valentia Island utenfor Iveragh Peninsula.)

en helg på vift

Fredag til søndag. Mange små og bittelitt store korjenter fra ni til tolv. En god del mammaer (joda, bare mammaer...) Mange sekker og bagger, kosedyr, drikkeflasker, lesestoff, regndresser, kjekspakker.... En hyggelig bussjåfør. Et vandrerhjem i en løvdekt gammel park. En spennende dyrepark. Uendelig mange brødskiver og mye oppvask. Vakker korsang. Kaldt høstvær. Unger med og uten nok varme klær. Voksne med og uten bekymring for kalde barn. Masse lørdagsgodter. Quiz og fjolling. Nattasanger i køyesengene. Trøtte unger som sovnet tidligere enn (enkelte) voksne trodde. Og da sluknet de voksne også.... Hjem i regn og sludd.

To slitne jenter, en stor og liten, kom hjem her i huset i ettermiddag. Til energiske gutter og varme i ovnen og varm tekanne. To jenter sluknet over helgeaviser og nye loppisbarnebøker. Flinke gutter fortsatte å stelle hjemme og fikk søndagsmiddagen på bordet.
Så er vi samlet hele gjengen igjen. Kan fortelle og dele. Jentene har sett tigre og snøleopard i dyrepark. En har vunnet en quiz og ligget øverst i køyeseng for første gang. De tre gutta i huset har gjort loppemarkedskupp og grillet pølser i skauen og skiftet sengetøy på alle sengene og bygd opp en bilbane og vært gode venner. Mammaen har observert så mangt blant store og små korturjenter - og har lært enda litt mer om livets mangfoldighet  - og er glad for å være hjemme ved varmen og samle litt krefter før en ny uke. Og kunne pakke dyna rundt alle tre mine små egne i kveld.

tilhørighet og veien videre

Så mange inntrykk. En lang bilreise med pyntede barn og søndagssol og lydbok i bilen - til en konfirmasjon med slekt vi sjelden ser. Pakke (jepp - pakke, ikke konvolutt) og skift og vannflasker og medbrakt kake. Joggesko og pensko og kamera. Ungenes forventninger, våre tanker, alles forskjellige bakgrunner - og så samles vi til ritualer og pyntet bord og kjenner at dette går greit. Rart å være mange, i slekt, og allikevel ganske ukjente. Men ungene finner sin plass og har hverandre som lekekamerater, og vi faller inn i "hvordan går det med dere, da"-rytmen.
Og reiser siden videre. Til  en kirkegård og en grav i trakter der vi sjelden er - men nå er vi der og luker og planter en rose som kanskje kan vokse der i sommer, hvis regnet kommer eller noen kommer med en vannekanne. Og vi ser og står og holder rundt hverandre - og dette er også vår historie, det vi bærer med oss. Og vi ser ungene våre vandre langt på en kirkegård de ikke minnes å ha sett før, men som også er deres historie - og de vet hvor vi er og hvem vi er og at vi har hverandre...

Og reisa hjem er lang og barna er trøtte og jeg holder i strikketøyet og lydboka går mot slutten og ingen krangler og vi ser et rådyr og jeg har vært lur og tatt med noen salte kjeks som glir godt ned etter kakebordet og det er fortsatt april og vi har visst hele sommeren foran oss.

Og det er så mye å tenke over en slik dag.
Det er sorg og savn og avstand - men også nærhet. Vi var der. Vi traff dem. Vi hilste på, skravlet, leverte kake og bidro med vårt. Vi stelte graven og dro hjem i solnedgangen.
Og i alt som kan savnes og grubles over, så vet vi dette - her er vi. Her er vi fem. Vi i denne lille bilen, med kjeks og lydbok og strikketøy og veien sammen. Dette skal vi klare. Vi løser ikke alt som har vært. Men vi bygger framtid med det vi har.

reise langs bakken, en dannelsesreise

Togtur! Det var vår høstferiereise.

Og ikke hvilken som helst liten NSB-tur - men rett og slett med Bergensbanen. Sør-Norge på tvers i oktober - det er en geografitime og en dannelsesreise for liten og stor. En reise som gir opplevelse, erfaring, vekst, lærdom - slikt som vi mennesker trenger - vi lever jo ikke bare av underholdning...

Vi voksne her i huset tenker jo en del på dette - at det er viktig å være der en er, oppleve det som er der en er, være virkelig underveis når en er underveis på reise. Ikke bare sette på en film og glemme omgivelsene, men ha et vindu å se ut av og oppleve at det å reise, forflytte seg mange mange mil - det tar tid. Reise i tid og rom. Forstå. Det er en virkelighetsopplevelse som vi ønsker at ungene våre skal ha.

Ungene - de plukker jo opp dette og hint av vår voksenargumentasjon, de lever jo i denne familien. Men de er jo også bare rett og slett veldig nysgjerrige og interesserte i alt mulig - for eksempel også i TOG. Kjøre tog er jo ikke noe dagligdags her oppe i skogkanten. Det kan nok telles på en hånd tilsammen for alle tre barna de reisene som er tatt med tog så langt.

Så nå slo vi virkelig til - og kjørte tog. Opp gjennom Østlandets mørke granskoger og gyldne høstkledte løvskoger. Oppover dalen i skrinnere landskap, i gnistrende sol, langs brusende elver, så mye å se! Lillebror og pappa tok noen slag kort, Veslejenta lagde verdens lengste fingerhekling, jeg strikket og Storebror bladde i Biltema-katalogen... Men mest av alt tok vi del i alt vi så fare forbi vinduene. Landskapet, været, endringene. "Se der - se der!" Ungene hadde hver sin lille reisemappe der vi hadde kopiert opp kart, så de kunne følge reiseruta, krysse av for stasjoner - og notere høyde over havet.

Og så opp på fjellet, virkelig fjellet, snø i det fjerne, regnbue gjennom tåkeskyer på Ustaoset, turkisblått isvann, snøslaps på Finse, magasug-utsikt før Myrdal, inn i tunellene og så møte Vestlandsregnet nedover dalene mot Bergen. For en reise!

Vel framme trakk vi i regndresser, stuet bagasjen inn i en boks og tok Fløibanen til topps. Nok en stor reiseopplevelse.

To dager seinere nøt vi tilbaketuren i motsatt retning. Litt mer lesing denne gangen - men like spennende. I mellomtida rakk vi lekeplasser, Akvariet, Fløibanen, vennebesøk med overnatting, buss og taxi-kjøring, en femkroners gyngende Bambi i Strandgaten, mye hopp og sprett og tjo og hei, og mye mer....