kollegaer på kjøkkkenet

Sjuåringen på morgenkvisten:
- Mamma, kan vi være kollegaer?
- Ja, det kan vi vel.
- Men, mamma, hva gjør kollegaer?
- De jobber sammen.
- Det passer jo fint - da kan vi lage middag sammen.

Det er fint å ha kjøkkenkollegaer. For eksempel en smørblid sjuåring som kommer hjem fra skolen og vil gjøre lekser med en gang, sånn at han kan begynne med middagen. Førstevalget for minstemann vil alltid være pannekaker. Han rører og steker, mens jeg tar meg av suppekoking - vi vil nemlig ha gresskarsuppe igjen. Denne gangen med et "matgresskar" - ikke fra lyktegresskaret vårt. Og så koker vi litt eplesyltetøy til pannekakene.















Og så er det myldreliv på kjøkkenet, med lekselesing og grønnsakskutting og stekeos og vinduet på gløtt og lys i det andre vinduet og en brent finger og litt donaldlesing for kollegaen min, en dansende tiåring og en tolvåring på pc-en og en pus som kryper oppi en kurv og det mørkner ute og pappaen går med hodelykt for å fore komposten med alt grønnsaksavskjæret, og da går han jammen med den inne også mens han henter ved og fyrer opp - og jeg burde nesten fravike "no-face"-fotoreglene mine og vise dere mylderet med hodelykt og pannekaker og pus og sjuåring med Donaldblad i ene hånda og stekespaden i den andre.... 

Og mens jeg løp i skogen samme morgen fant jeg en skatt til min unge kollega. En liten haug med glatte fine kastanjer. Det er også sånt en blir glad av.

Er det kjøkkenkollegaer hos deg også?