Det brukes penger i bøtter og spann her på berget. Men når det dreier seg om barn, for eksempel merketøy eller kalendergaver - da reises det bust og debatteres for harde livet. Hvorfor? Hva ligger under? Er det bare Janteloven som aldri slipper taket - eller er det et mer grunnleggende spørsmål, en mer grunnleggende uro som gjør dette så betent?
Det skriver jeg om på NRK Ytring i dag - les her.
Hehe, så sant så sant, dette må jeg inn å lese :)
SvarSlettEgentlig kom jeg bare innom deg for å si tusen takk for en fin kommentar i bloggen min! Det var veldig godt!
Har svart deg inne hos meg, men ville bare takke deg her, tilfelle du ikke fikk det med deg :)
Ha en finfin dag
Takk til deg også, Karen. Lykke til!!
SlettDu er så dyktig at jeg blir helt stum av beundring! :) Jeg har lest innlegget, og jeg syns det var befriende å se noen ta til orde for noe "mer" enn bare dyre klær vs billige klær, selv om jeg absolutt har forståelse for at den debatten er viktig for mange. Jeg tenker også mye på dette med hva slags verdier vi gir våre unger. Her arves til det knapt er noe igjen å arve, men vi kjøper også nye klær til guttene. Da er kvalitet et nøkkelord nettopp fordi vi forhåpentligvis kan sende klærne videre i arverekken.
SvarSlettÅ, ikke bli stum da! Vi må jo skravle og skrive videre.:-)
SlettJa, vi bruker penger, i bøtter og spann, og om det er fornuftig eller ei må hver enkelt se på egen økonomi for å finne ut. Men merkeklær til flere tusen til barn BARE for at det er et bestemt merke, det blir tåpelig for meg. Da tenker jeg ikke på at vi må spandere litt ekstra på ull, dresser o.l. for å få god kvalitet og sikre oss tørre og varme barn...
SvarSlettOg så tenker jo jeg at dette må jo gjelder for andre sider av forbrukskarusellen vår enn bare barneproduktene. Vi voksne har jo vår del av kaka også.
Slett