Gjøre det selv?

"Du kan gjøre det selv."

Vi lærer ungene våre selvstendighet og mestring. Lar dem prøve om igjen og om igjen. Låse opp døra. Ta på tannkrem selv. Gå med søpla. Knyte skolissene. Skjære brødskiver. Smøre skiene. Huske gymtøyet. Lage middag. Tenne lys og fyre opp i ovnen.

Repertoaret utvides. Selvstendigheten øker. Vi vet at det er godt for dem. Det tar tid - men det gir noe godt til livet deres - og vårt.

Men vi voksne - utvider vi vår egen mestring? Eller plukker vi vekk ferdighet etter ferdighet og overlater det til markedet å sørge for oss. Kjøper ferdige varer og tjenester. Hever oss over praktiske arbeidsoppgaver, vier oss til vårt eget snevre yrke som vi tjener pengene våre på - og deretter vil vi ha fri. 

Yrke - og fritid - bidrar også til økt læring og økt mestring. Jeg er enig i det. Vi kvalifiserer oss i yrkessituasjonen og samler kunnskap og erfaringer og blir bedre gjennom å gjøre det vi gjør. Og økt fritid og frihet fra praktiske hverdagsoppgaver kan gi mulighet til å bli en bedre golfer/squashspiller/teaterkjenner/ eller vinekspert eller lære deg spansk eller mye annet. For all del. Og det er selvfølgelig bra.

Jeg tror allikevel det gjør noe med oss når vi fjerner oss fra hverdagslige praktiske oppgaver, når vi avlærer oss selv de nærmeste oppgavene i hjemmet og familien. Hvis vi ikke lenger kan stoppe sokker eller bake brød eller koke suppekraft. Hvis usynlige hjelpere vasker huset ditt mens du er borte. Hvis vi ser på disse oppgavene som noe som "hindrer oss" i å gjøre det som da regnes som "viktigere". Fordi det tar tid.

Akkurat som det gjør noe med ungene våre hvis vi fortsetter å skjære opp brødet for dem og pakke gymbagen for dem for alltid.

Og jeg tror også at vårt eget forhold til hverdagsmestring gjør noe med hva slags livsforventninger og beredskap vi viderefører til ungene våre.


Er det noe du har lyst til å lære deg for tida?