Fredagstanker. Janteloven binder oss fortsatt

Du skal ikke tro at du er noe. Dette slo Aksel Sandemose fast som en grunnsetning i småbykulturen i mellomkrigstida. Vi har tatt det til oss og med oss som en treffende beskrivelse av norsk kultur og tenkemåte.

Vi liker det ikke, men vi halter allikevel videre med dette mantraet i oss og mellom oss, trekker hverandre ned eller trekker oss selv ned ved hver minste anledning. Samtidig som vi som nasjon hever oss selv til en posisjon langt over verden for øvrig, med rettigheter og privilegier andre bare kan drømme om.

Dagens lavterskelspubliseringsmuligheter der enhver kan poste sine egne bilder og beskrivelser av smått og stort, forsterker disse effektene. Vi lager oss store tilsynelatende kjempeviktige diskusjoner om folk får komplekser av å se bilder av andres matpakkesmøring, om at det faktisk kan være direkte ufint av matpakkesmørerne både å smøre og fotografere.  Slike diskusjoner sier i hvertfall noe om livet i den polstrede andedammen vår. (Det får da være grenser for hva vi skal få dårlig selvtillit av – andre folk lager matpakker til sine egne barn!)

Dette er for øvrig toveis jantelov. Her er det for det første: A) Du skal virkelig ikke tro at du er noe, eller at du er bedre enn oss eller at du kan lære oss noe, bare fordi du har instagramma en pastasalatrest, eller facebooka en treningstur, altså! Og B) Den som lar ungene smøre brunostskivene sine selv, eller ikke har trent i dag heller..., gir seg selv beskjeden om at jeg er i hvertfall ikke verdt noe, jeg klarer jo ikke noe... 

Så da har vi det gående. Alle trekker hverandre og seg selv ned… På grunn av matpakker!

På samme måte har vi sett at det har gått sport i å latterliggjøre all slags praktisk arbeid i eget hjem. Dette praktiske, pragmatiske og prosaiske evighetsarbeidet vi alle er utfordret av. Det er både meningsløst («ingen tar skade av litt støv og rot») og overfladisk («disse husmødrene som bare drikker kaffe latte og baker cup-cakes») For hvis noen viser en hvit vegg med noen blomster foran – ja da er det litt av en livsløgn og vi forteller synderen at hun (det er nok en hun!) at hun skal da virkelig ikke tro at hun er noe!! Vise fram slikt fjas!  Og at det sikkert er rot i gangen hennes også. (For ellers holder vi vel ikke ut, hvis noen har både hvit vegg og blomst og ryddig gang! Tenk om hun har bakt også! Makan!)

Ja, makan - kan en si. Dette er så smått, så smått - og så smålig.

Men i én sammenheng mener vi visst at vi – som folk og nasjon – er av overordnet verdi. Vi tar det som en selvfølge at vi her i landet skal være rikest i verden, at vinnerloddet og oljeformuen bare forplikter oss til å fø på oss selv, pusse opp våre egne kjøkken og kjøpe flere dingser til barna våre; - at krig og elendighet og flukt og nød ikke angår oss; -  at vi, rikingene, har en rett til å klage på at det er synlig i bygatene at noen andre er fattige.

Så – på nasjonalt plan har vi tilsynelatende tatt oppgjøret med Janteloven. Det må jo bety at vi virkelig «er noe» - når vi kan skille ut hvite nordmenn med evige aner i vikinglandet som noen helt spesielt historisk utvalgte....

Eller ikke? 

Er det fortsatt Janteloven som slår ut her, vår egen usikkerhet på egen egentlige verdi og vår egen egentlige berettigelse til en trygg plass i verden, som gjør at vi må trykke andre ned, holde andre utenfor, beholde det som er såkalt vårt for oss selv? Insistere og insistere på at vi er best, vi har helt spesielle rettigheter.

Er det rett og slett fordi vi ikke hviler i den selvfølgelige tryggheten som burde være all sivilisasjons grunnlag: At alle mennesker er like mye verdt.

Dette er vår utfordring. Heve oss over bagatellene, matpakkene og persilleduskene og naboens treningsrapporter. Se de store linjene. Gi oss selv en trygg og berettiget plass i vår felles verden der vi ikke må presse andre ned for å klare å stå selv som ansvarlige mennesker.

Og disse ti lovparagrafene nedenfor burde vi glemme. Eller; -  dette burde vi huske, fortsatt - slik at vi kan kjenne det igjen, igjen og igjen. I det store og i det små. 

God helg:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.