Adventshelg

Adventshelg.

Behov for å dale ned i skjul for både store og små. Forventninger og forpliktelser er store og menneskene og kreftene er små i disse mørke vinterukene.

Vi kan ikke ha store planer. Vi får følge mammas adventsplan om å legge lista lavt. Ta det som det kommer. Det er mye hverdagsliv og tunge tak også i desember. Alt kan ikke glitre. Ingen julegardiner strykes. Symaskina står i fred. En angrer nesten på at en satte en ny utprøvings-glutenfri-pepperkakedeig...

Men vi kan ta krybba ned fra loftet. Den som vi lagde sammen og befolket gradvis med gjetere og konger og engler og slik i løpet av desember i fjor. Veslejenta tilbrakte lørdagen med å arrangere aktørene i ulike tablåer. Jesus mangler foreløpig. Han får ligge i kjøkkenskapet til julaften...
Så fordelte de tre små kongene og gjeterne mellom seg - kongene har jo allerede navn, men våre tre gjetere ble døpt Peter, Ruben og Arkinam. Så vet vi det.

Juleverksteder får vi ta når de på en måte kommer av seg selv. Erfaring fra tidligere travle og trøtte desembre tilsier at organiserte juleverksteder bør være unnagjort i november. (Men tegneverksted er det hver formiddag, de tre adventsbøkene blir stort sett illustrert fortløpende av entusiastiske kalenderåpnere) Men plutselig søndag formiddag - da vi egentlig tenkte at vi skulle ut i solskinnet - så var det julekurv-verksted i stua. Så da grep vi dagen og kurvet i vei.

Så var det bittelitt solskinn igjen til oss etterpå. Men helgene og dagene er korte nå. Mørket senker seg. Vi får holde fast i det vi har.

en skrivedames adventskalender

Jeg liker å lage en hjemmelaget adventskalender til ungene mine. I år har jeg tatt min erklæring om å være en skrivedame på alvor - og jeg har skrevet en julekalender. Det vil si - jeg har skrevet tre. Tre kalendre med 24 episoder på ca en A4-side hver - altså rett og slett en liten julebok til hver. Hjemmelaget - men altså svært lite materialistisk, og på ingen måte noen konkurrent til eventuelle gaver fra nissen og andre den 24.

- hvis jeg nå absolutt skal plassere meg i den generelle adventskalender-ideologi-debatten som dukker opp hvert år.

(Men hvis man vil ha en kalenderidé som er kjapp og enkel - så er vel ikke dette greia. Det tar jo noen timer å skrive en liten bok. Men gøy er det! Den tredje boka ble skrevet de siste to nettene, sånn cirka... Tror den ble bra den også.

Et alternativ er jo å ta en ferdigskrevet historie fra en annen bok og bare kopiere opp biter og kapitler...)

Selve kalendrene laget jeg for noen år siden - etter flere år med ymse pakkekalender-girlandere hengende i gardinstenger etc. Disse tre - en til hver - inngår nå som del av den faste julepynten vi gleder oss over å ta fram.

Men alle disse papirrullene var en ny vri og en overraskelse i dag tidlig. Ungene rullet opp og leste sine egne historier, så leste de hverandres og så gikk skravla - alle var rett og slett ganske begeistret. Ideen om å produsere tegninger som passer til hvert kapittel kom umiddelbart.

Hvert barn har sin egen historie. Siden forfatteren - jeg - kjenner disse barna særdeles godt, så er hver historie tenkt ut og skrevet spesielt rettet mot det enkelte barnet - hva han og hun er interessert i, hva slags historier jeg vet de koser seg spesielt godt med. Alle historiene er en slags adventshistorier - og de finner sted dag for dag i desember. Og de har med seg både spenning og utfordringer og noen "gode julebudskaper" om fellesskap og solidaritet.

De tre bøkene heter:

Oppfinneren som skulle ta fri i adventstida.

Førjulstid på nye trakter - Ellisiv flytter til Rød gård.

Den gode julehjelperen og en eventyrlig desember.

Hvert kapittel kan limes inn i et album for hver historie. Her er det også plass til å lime inn litt "stæsj" - når vi har lyst - og ungenes egne illustrasjoner.

Albumene er det materialistiske innslaget i denne kalenderen. 69 kroner på Nille. Jeg står for det.
Fri fra pakkemas, nesten gratis (timelønn gjelder ikke for mammaer), - og med mange spennende føljetonger som vi skal lese, vente på og tegne og fantasere til - det er vel et ganske bra bidrag til en god advent!

Selvlaget, en falsk idyll?

Desember og førjulstid er "lage-tid" for meg. Det er noe jeg har lyst til året rundt og som stimuleres av ekstra motivasjon i forhold til gaver og pynt og fellesskap med ungene mine på denne tida. Og når vi først bor på denne kalde enden av jordkloden - så er jo lagetid en god side av innelivet i denne årstida.

Så kan en jo lure på om en skal vise fram ting en lager, som slett ikke er makeløse og fantastiske, men rett og slett verdifulle for min egen lagelyst - og kanskje for en og annen mottaker. Faller jeg rett i cup-cakes-fella, da? Blir jeg en feminist-dødare, svikter jeg likestillingen fordi jeg strikker, gjør jeg ikke nok ære på min lange universitetsutdanning fordi jeg syr og klipper og limer? Bidrar jeg til en idealisering av tanketomt pyntefjas (ved å ta bilde av votter??)

Og ikke minst - mister jeg taket på å være en seriøs og politisk bevisst borger i verden?

Mange tunge spørsmål der en sitter med saks og garn...

Vi mennesker er sammensatte. Å ta ansvar og være seriøs og nyansert nødvendiggjør ikke at en utelukker synåler og strikketøy i livet. Å skape noe kreativt er et ganske menneskelig behov, som mange av oss har. Min vektlegging av å lage ting selv er delvis ut fra et slikt behov og en interesse og delvis tungt innvevd i et ønske om lavere forbruk, mindre "kjøping" og mer "sjølberging" (å være sjølforsynt med papirstjerner er jo kanskje ikke avgjørende, å være sjølforsynt med ullvotter og luer er jo ikke så ille...). Bildet over - etter litt hverdagslig klipp og lim og lagevirksomhet ved min yngste sønn og meg, bør gjøre det åpenbart at særlig pyntefjasete idealer ønsker jeg ikke å fremme. Legg tydelig merke til papirhaugen på gulvet. Vi er underveis. Skal fortsette. Trenger en egentlig å koste for hver gang?

Og merk at dette er mer og mindre slik det store stuebordet ser ut hele uka for tida, før vi rydder til fredagsmiddagen. En del andre kroker av huset også. Så et nærbilde av ferdige votter lyver naturligvis. Rundt ligger rotet. Rundt er livet. Og vi er underveis hele gjengen.

Ha en fin dag.

Jeg har laget kalendre også forresten. Skal våge meg på å legge ut innlegg om dem seinere, etter denne fortalen.

novemberskriving

Litt stiv rygg og ganske stiv høyreskulder. Sånne voksne skrivedamer må vel regne med litt sånt... På denne koselige spisestuestolen fra min Farmor og ved dette skatollet her i stua, midt i mylder og rot, skrev jeg en doktoravhandling for et drøyt år siden. Nå skal jeg jo bare skrive tre bøker (!) innen i morgenkveld sånn omtrent.. (forklaring følger en annen dag....) Det må jo kunne gå - og det gjør det jo. Selvvalgt er det også.

Dagens unge tirsdagskokk imponerte både seg selv og familien og ble lykkelig glad over resultatet. Nå er det mørk kveld, novembervinden uler rundt hushjørnene, vi lar lysene brenne, kokken og de to andre ungene sover, pc-ene (jada begge to!) knitrer, brødene dufter i ovnen, klesvaska tørker vel og livet går rundt.

God novemberkveld til deg.

adventsløfter

Den første av fire søndager. Vi tenner lys og synger lyssang og undres over at denne tida er her allerede. Ute møter vi advent med ti varmegrader og sterk sol. Vi går tur i grønn eventyrskog, klatrer over bekker, juv og skrenter og er på spennende ekspedisjon.

Adventsløfter og adventsambisjoner, note to self, dette året:

• Tenne lys hver dag, tidlig og seint. La dem skinne.
• Synge - hver dag. Øve på julesangene. Alene og med de som vil være med. Bringe julesangene inn i godnatt-sang-ritualet.
• Gjøre unna det som må gjøres tidlig. Og huske at det som står igjen på lista faktisk godt kan droppes. Det viktigste er at vi har hverandre. Tidligere juler har lært oss dette.
• Gjøre streng prioritering av hva en egentlig må møte opp på av adventsarrangementer og juleavslutningstilstelninger. Noe er fint. For mye er for mye. Vi må ha tid til å stelle og stulle her hjemme.
• Pynte gradvis i desember. Litt nå og da når vi har lyst. Kose oss med det. Jamfør punktet om å gjøre ting unna når en kan (Men full jul blir det først når treet kommer i hus seint den 23. desember, vi venter med det, altså)
• Fortsatt jakte på en god glutenfri pepperkakeoppskrift
• Lage julegodsaker med lite/mindre sukker
• Være ute hver dag, i all slags vær, suge til meg dagslys hver dag.

• Ha tid til hver av de tre små. Dette er den slitneste tida hvert år. Lite lys, lite krefter, mange forventninger, mange arrangementer. Da trenger vi alle å bli sett og ha en armkrok å krype inn i.
• De fleste julepresangene hjemmelaget? Kanskje. Tror det blir rundt 50% i hvertfall.

• Vise og leve i det at jul og juleforberedelser er noe vi først og fremst gjør selv, ikke noe vi stresser rundt og kjøper.

treige og fornøyde

Pappakjæresten maler vegger og trappestolper i trappa. Den har stått halvmalt i snart to år. Det er jo slikt man venner seg til.

Det er en koselørdag etter en strevsom uke. Det er langvarig "kafé" på kjøkkenet - hele formiddagen, voksne med avis og varme kopper og tid til å prate. Det er noen timer ute i solskinnet, stelle med fuglebrett, henge opp lyslenker i trærne. Tenk allerede! Den første søndag er i morgen! Det er leting etter den hvite advensstjerna og vasking av staker og jammen lager vi noen småkakedeiger. Mormor og morfar er innom og tar en kopp te. Og pappakjæresten maler altså litt innimellom.

Og dette er i grunnen noe jeg er skikkelig fornøyd med i livet vårt - selvstendig og sært som det er - vi maler når det passer, vi lar ikke halvmalte vegger stresse oss. Vi prioriterer varme kaffekopper og juleverksted og tur i skogen og folk på besøk - og da tar det sin tid å få malt ferdig det vi har tenkt.

Sånn går det an å prioritere, sånn velger vi. Og tenk - det blir jeg så glad av.

At vi er treige til å få malt ferdig - hurra!

jentestund før første advent

Vi er mye sammen her i huset. Mye alle sammen. Noen ganger trenger vi litt tid bare to og to. Jentene for eksempel. Hente fine jenta mi på skolen, sliten og blek etter ei uke med så mangt. "Jeg trenger å tenke litt på ingenting, jeg Mamma."

Så er vi stille sammen, går hjem sammen. Og det er neste to timer til de tre kjekke mannfolka her i huset kommer hjem - så da har vi en rolig pusle-lage-stund sammen. Vi tar til og med sjansen på å finne fram jule-cd-ene.

I år kjøpes det ingen pakkelapper her i huset. Og inspirert av den fine bloggen Alt godt - så ble det pakkelappverksted for oss to jentene i dag.

God første adventshelg!