Det er framtida!

Noen av oss har jo en tendens til å gruble over både egen motivasjon og ideologisk grunnlag for de valg vi gjør og det livet vi velger å leve. Vi vil jo gjerne både forstå oss selv - og kunne stå for det vi gjør. Og så leter en etter ordene og forståelsesformene, grepene, hva er det egentlig jeg driver med... (er jeg lat, for eksempel...?)

Så kan en lure på - om det bare er ren naiv fortidsnostalgi en driver med. Alt var mye bedre før, liksom. Naivt tilbakeskuende til en tid som faktisk var preget av mye mer daglig fysisk strev for livets opprettholdelse, og helt andre bekymringer for den oppvoksende slekt enn mine bekymringer for oppveksten i et samfunn preget av forbruksoverflod og underholdningsindustri.

Jeg vil jo ikke være naiv! Jeg er da vel ikke naiv? Men hva er jeg da?

Så slår det meg. Min lengsel og streben etter "noe annet". Det er slett ingen naiv fortidsidyllisering. Det er ikke et fortidsperspektiv. Det er et framtidsperspektiv. Jeg bruker fortida komparativt, som noe å sammenligne med. Men livet leves framover. Valgene vi gjør skal prege det livet vi skal og vil leve framover. Det er et ansvarlig framtidsperspektiv, der jeg ønsker å leve i og bidra til et samfunn nettopp preget av noe annet enn deltakelsen i forbrukskarusellen og det konstante sløvende tilbudet av underholdning.

Jeg nyter godt av min tids goder. Jeg er en kvinne med alle borgerrettigheter, med lang utdanning, med barn som vokser opp med alle vitaminer og vaksiner og all slags utdanning tilgjengelig.

Vi som nyter godt av vår tids goder har et ansvar for ansvarlige og gode valg for den framtida som ungene våre skal bli voksne og gamle i. Ei framtid de skal kunne mestre - sjøl. Dette er to av verdiene knyttet til sjølberging som jeg vil gi mine med på veien inn i sin framtid:

Ferdigheter - det å kunne og klare og mestre mye av det som er verdifullt og nyttige i deres eget liv. Livet krever mer enn å kunne dra et kort eller bestille på nettet.

Nærhet - til mennesker - det krever tid og fysisk nærhet. Og til produkter og prosesser som har praktisk betydning i deres liv. En nærhet til hvor maten kommer fra, en nærhet til hvordan hjemmet holdes i orden, - og, for barnet spesielt, en nærhet til ansvaret for sin egen lek, sin egen kreative dag. En dag der tomrommene ikke bare fylles av ferdiglagd underholdning.

Dette er ikke fortidsnostalgi. Det er framtidshåp.