Jeg skulle vel vært født i en annen tid?
En tid da naturalhusholdning og hjemmeværende foreldre med synål, brødbakst og potetdyrking var normalt. En tid da unger kunne henge opp ned i et tre halve dagen og deretter bygge en hytte under et tre, uten å måtte rekke mer enn et måltid i ny og ne, en tid da en ikke måtte kjempe mot all verdens underholdningsindustri om fokuset i hverdagen, en tid da ikke "alle andre" hadde kjøpt så mange ting at nøkternhet ble noe rart....
Men jeg er ikke det. Riktignok født i forrige årtusen og vokst opp med hjemmesydde unisex snekkerbukser og snauklipt lugg. Men i en tid da det - takk og pris - er like normalt for jenter som for gutter å gå årevis på skole og bli hva de vil, en tid da jenter kan skrive i aviser og snakke om hva de vil. En tid da mediesamfunnet og teknologien gir massive utfordringer - men samtidig mange muligheter for å søke innsikt, finne forbundsfeller og formulere et budskap. En tid der selve det å ønske seg andre liv er en av mulighetene, det er en av vår tids friheter.
Og jeg har gått på skole og jeg kan skrive og snakke - så jeg får leve i min tid og gjøre mine valg og bygge mitt liv og snakke og skrive om alternativer, også i dag. Også i vår tid.
Godt sagt! Det er viktig å gjøre seg noen refleksjoner rundt de valg man tar. Selv kjenner jeg at jeg er takknemlig for å leve akkurat i vår tid. Hvor vi har de muligheter vi har, selv om vi er jenter. Hvor vi kan lire av oss og si akkurat hva vi mener i bloggene våre, selv om vi er jenter. Men jeg skjønner hva du mener. Noen ganger skulle man ønske at jaget var mindre. Men jaget kan vi tross alt regulere til en viss grad selv. Ikke alltid like enkelt, men dog.
SvarSlettHa en fortsatt fin kveld! :-)
Jeg undrer hvordan jeg hadde hatt det, hvordan jeg hadde vært, om jeg f.eks. var ung i en tid da det ble forventa at kvinnen skulle være hjemmeværende, serve mannen osv. Hadde jeg vært en rebell?
SvarSlettSvar på ditt spm. hos meg:Symerket mitt heter Dånki Kål. ☺
Jeg tenker at jeg må ta meg selv i nakken noen ganger - og ikke ende opp i bare økologisk-tilbake-til-naturen-og-fortida nostalgi. Det er en konstruksjon - ikke virkelig da og ikke virkelig nå. Og det eneste jeg kan gjøre noe med er livet nå!
SvarSlettTakk for oppklaring, Elisabeth (vel, oppklaring og oppklaring, kål - liksom?). Du er super-flink, uansett!