dugnad

Javel, så har vi en dame på Snarøya som skriver i vei i Aftenposten i dag om at hun hater dugnader. Ytringsfriheten er for alle - så det er fritt fram å skrive i vei. Og hun stopper ikke med det- hun mener visst også at kunnskapsministeren "bæljer" om dugnad for bærekraftig utvikling i fattige land. "Nå får hun gi seg. Akkurat som vi ikke gjør nok allerede". Skriver fru Pettersen på Snarøya altså - og får det på trykk...

Hovedargumentet er visst allikevel ikke at vi "gjør nok allerede" - men at vi i dag visstnok har råd til å betale for arbeid som skal gjøres i dag, - hvorfor skal da dress-pappaer male barnehagebenker og korpsunger selge lodd. (Og tenåringen til fru Pettersen vil visst heller ikke ta i et tak, merkelig nok, hvor kan hun ha lært det fra...)

Jeg får jo slå det fast først som sist: Jeg er skikkelig FOR dugnader -lokalt og globalt. For den som har lest her før er det vel ingen overraskelse. Jeg tar gjerne litt mer Gerhardsen-ånd, og steker vafler og vasker vinduene i barnehagen en vårkveld. Jeg er for å bruke tid og gjøre ting sammen - framfor å bruke all tida på å tjene mer og mer penger hver for oss - og betale oss ut av fellesskap og fellesansvar.

Og jeg mener at det er veldig veldig veldig viktig å lære barna mine dette. At vi hører sammen i et lokalsamfunn, at vi tar i et tak sammen og stiller opp og gjør ikke-lovpålagte, ikke-privatøkonomisk-gunstige ting sammen. Samler lopper, steker vafler, er løypevakt på skirenn og selger lodd. Dette er et ansvar jeg vil at barna mine skal se at Mamma og Pappa tar - og at de skal forstå at dette er en selvfølge i et fellesskap. Vi stiller opp.

Verden skal ikke bare bestå av to sektorer - det statlig-juridisk-lovpålagte-regulerte - og det private-tjene-mest-mulig-for-seg-selv. Vi trenger det sivile samfunn i mellom. Vi trenger organisasjonsnivået, fellesskapet, frivillighetssektoren, - der vi engasjerer oss nettopp frivillig (ikke sant, fru Pettersen, korpset og håndballen, ja til og med barnehagen er jo frivillig....), ikke for å hente økonomisk gevinst, ikke fordi vi er lovpålagt.

Der engasjementetet bygger fellesskapet - og der dugnadsaktiviteten gjør at vi drar et lass sammen, skaper og vedlikeholder noe sammen, både de som har dress og de andre... - og kjenner hverandre rett og slett.

Et samfunn trenger fellesskap. Ikke bare pengebytte.

(Bildet: Mer syrin, som strekker seg mot vårhimmelen.)