mangesysleri

Aftenposten skriver i dag om tradisjonen med mangesysleri blant bønder i Norge. Selve arbeidet med gården er i seg selv en allsidig og skiftende virksomhet som krever mange slags forskjellig kompetanse og mange ulike slags aktiviteter døgnet og året igjennom. Fordelt på gårdens beboere blir det stor variasjon på hver. Samtidig har det i de fleste deler av landet vært vanlig å supplere arbeidsdagen med andre inntektsbringende aktiviteter - snøbrøyting, vedsalg, vaktmestertjenester, utleie av hus og rom, - eller kanskje som lærer. Dette er det vanlige. Ikke en jevn arbeidsdag som begynner og slutter til faste tider året rundt - men ulike aktiviteter som går om hverandre, med ujevn belastning og ulike topper og rolige perioder, der familie må trå til og dra lasset sammen, der grensa mellom fritid og arbeidstid kan bli vanskelig å trekke opp.

Slik har jeg jo vokst opp sjøl. Riktignok på en gård som var stor nok til at arbeidsdagen i stor grad var knyttet til selve gårdsdrifta, men der livet og arbeidet alltid varierte med vær og årstid. Der vinter var vedlikehold, videreutdanning, møter og planlegging - i tillegg til skogsarbeidet, der vår og høst var intense arbeidsøkter med hele familien involvert for å få onnearbeidet og alt som hørte til til å gå rundt. Og etterhvert med gårdsturisme og serverings- og museumsvirksomhet i gamle bygninger. Hver dag full av oppgaver - men også full av frihet til å styre selv. Hele sommeren kunne vi dra avgårde med mor og far på badetur med lunsjkurv midt på dagen hver dag - det var det tid og rom til. Mens arbeidsdagen strakk seg til arbeidet var gjort - uansett.

Bildet av at det "normale" voksenlivet innebærer en fulltidsansettelse hos en arbeidsgiver, med regulert arbeidstid, definerte oppgaver og klare grenser mellom "nå drar jeg på jobb" - og "nå kommer jeg hjem, så nå er det fritid" - er en nyere oppfinnelse i menneskehetens historie. Det er ikke gitt at dette er den eneste veien til et godt og rikt liv.

Mangesysleriet har mange fordeler. Det å integrere arbeid og fritid, for eksempel ved å utøve en del inntektsbringende arbeid hjemmefra - gir en fleksbilitet i hverdagen som er gull verdt for et myldrende familieliv, der det også er noen vaskemaskiner å sette på - og noen skolebarn å ta i mot lenge før vanlige arbeidsdager er over. Det er et ensidig perspektiv å bare si at det "forstyrrer" å jobbe hjemmefra der det også er annet å ta fatt i, - det er også en rikdom å klare å få gjort litt av hvert om hverandre...

Det å drive med litt av hvert gir deg kanskje mindre grad av spesialisering - men gir på den annen side en bredde i livet som gjør at du får bruke mer av deg selv. Det blir arbeidstopper - og roligere perioder (men det gjør det sannelig i slike "faste hele jobber" også) - og det kan en utnytte positivt. Tider med mange muligheter for å ta et ekstra tak på andre fronter (fordi det er rolig, få oppdrag) - og tider der familien kanskje må trå til ekstra for at vi sammen skal få dratt lasset rundt.

Det moderne samfunnets normalmodell med to utearbeidende foreldre stiller store krav til barns disiplin, organiseringsevne og samarbeid for å få denne modellen til å fungere. Det er mye bra med det. Men det er også mye bra å si om at barn kan være mer hjemme - fordi en større del av de voksnes aktiviteter også foregår der. Det er et poeng om nærhet og tilstedeværelse i dette som kan være verdt å ta med seg.

Det er mange måter å innrette seg godt på her i livet.

Mangesysleri - også utenom bondestanden - er også en av disse måtene.