- slik var tittelen på min første bloggtekst for nøyaktig et år siden. Siden da har jeg skrevet 333 blogginnlegg, fått 33 følgere - og mange kommentarer.
Bloggens navn - "er underveis" - gir mye mening. Dette er en blogg som er med på veien underveis i livet, i hverdagens smått og stort. Det å være underveis er en livsfilosofi som gir krefter til å møte motgang, gir tålmodighet til å tåle daglig tilkortkommenhet, sprer lys over de gullkantede stundene i livet og gir et lite himmelsveip over enhver morgendag. Hver dag er påny den første - på veien videre. Prøysens blanke ark og fargestifter kan vi alle trenge.
Det har vært godt for en skrivedame å ha et slikt skrivested. Dette året har blant mye annet, også vært året jeg fullførte et stort og krevende skriveprosjekt som har hengt over meg i mange år i livet - et prosjekt jeg lenge har måttet venne meg til å være underveis med, leve med å ikke få realisert...
Ved siden av et slikt stort skriveprosjekt, med mange formelle krav, har det vært så befriende og skrivegledestimulerende å ha et sted der småtekster om syrinblomstring og myldrende barn, om likestilling og barns oppvekstvilkår, om materialisme, rettferdighet og det store og det små, - kan skrives fort og lett og "hives ut".
Og så blir de lest også! Så gøy!
Så avslutningsvis - takk til alle dere leserne, følgerene og kommentatorene her inne. Følg med videre underveis!
Grattis med 1-årsjubileum for bloggen! Kjempekjekt å ha funnet frem til ditt skrivefristed :-)
SvarSlettKjenner meg igjen i dette med å kunne skrive uten så formelle formalkrav. Er i gang med masteroppgaven, og kjenner at det er godt med sitt eget lille fristed hvor man skriver om akkurat det man vil uten å måtte tilfredsstille strenge krav til referanser, metodediskusjoner og så videre og så videre.
Gleder meg til å følge deg videre i bloggen!
God helg :-)
Gratulerer med ettårs-dag!
SvarSlettNoen ganger når jeg ser navnet på bloggen din, tror jeg det er min egen, for jeg kunne gjerne laget samme navn på min blogg. Jeg kjenner igjen det du skriver om å være underveis. Vi er alltid underveis, men må ikke bli så opptatt av det som skal komme at vi glemmer å være tilstede i livet slik det er nå.
Skrev et innlegg tidligere i dag om kreativitetens begrensninger:
http://oppsummert.blogspot.com/2011/05/kreativitetens-grenser-er-sarbare.html
Du kjenner deg kanskje igjen?
Hei. Liv Inger og oppsummert. Takker og bukker og neier. Så fint å få hilsen fra dere.
SvarSlettLykke til med masteroppgaven, Liv Inger!
Og - oppsummert - jeg tenker at det å være underveis nettopp er å anerkjenne det å være der en er nå. At en ikke hele tida måler det opp mot et mål som en ennå ikke har nådd, men rett og slett er underveis i livet og det er verdifullt i seg selv.
Tilstedeværelse her og nå er viktig, ja, kanskje det også kan føre til at vi blir mer fornøyde med oss selv og livet som det er.
SvarSlett