Kjære Mammadamen løfter fram et spennende tema - midt i blinken for bloggosfæren - hva skjer med kvinnerollen og feminismen og likestillingen og alt dette her - når damer rett og slett velger å bake og ta bilde av det! Hun skriver om "Er cupcakes farlige?" - og vi kan jo lure. Løp og les!Her i huset er det svært lite cupcakes - og svært lite av matchende lyslykter på sølvbrett eller hva det nå skal være for noe... Vi er mye hjemme. Og det synes. Vi har mye å drive med. Akkurat ryddig er det sjelden.. Det er garn og stoffbiter og lego på de merkeligste steder. Togskinner i oppvaskkummen. En defekt traktortilhenger på badet, hvor lenge skal den stå der... Klesvask til tørk. En balje til som burde henges opp. En gang full av støvler. Et kjøkkentak med snorer med epler til tørk og snorer med tegninger til pryd. Brødbakst og mat som ikke kommer fra poser. Hverdagsliv.
Jeg - dama med doktorgrad og en CV som støver ned - lengter etter sytid og strikketid og nyter synet av egne unger som traver avgårde om morgenen i "mine luer". Så er jeg hjemmebasert skrivedame og veileder og frilansakademiker noen timer - og kanskje kan jeg sy mer i kveld. Det er lite pensjonspoeng i dette, det er lite prestisje i dette, det er lite å putte i selvangivelsen. Men det er mye liv, det er mye tilstedeværelse, det er en sjanse til kreativitet, det er en sjanse til å være den som kan stille opp i nabolaget på kort varsel når noen trenger en utstrakt hånd.
Jeg skal skrive mer om dette. Det kommer, det kommer.
Om
- hva som skjedde da tradisjonelt kvinnearbeid (som selvfølgelig også menn kan gjøre) ble nedgradert - til noe vi outsourcer til underbetalt arbeidskraft, eller i hvertfall bare gjør som fritidssyssel
- om spørsmålet om hva som har verdi - er det bare det vi kan måle i penger?
- om hvor barna havner i dette regnestykket - der alt skal måles i pengebetalt arbeidsinnsats, og til og med omsorg for egne barn skal enten outsources eller betraktes som ren fritidsaktivitet..
- om hvilken framtid det ligger i dette - i at vi som samfunn i så stor grad nedvurderer den innsatsen som ligger i å utføre praktiske arbeidsoppgaver knyttet til eget liv og omsorg for sine egne...
Men først må jeg være skrivedame noen timer!
Jeg leste kommentaren din hos Mammadamen, og jeg er så enig i det du skriver! Gleder meg til å lese mer utfyllende om temaet her inne :-) Synes du på en veldig god måte formulerer tanker og refleksjoner som jeg kjenner meg igjen i.
SvarSlett:-) KristinB
Viktig nyansering. Jeg gleder meg til å følge med på flere tanker fra deg om dette!
SvarSlettGrovbrød er unektelig å foretrekke frem for cupcakes. Jeg har aldri smakt cupcakes, men jeg har forstått at de likner på muffins og er veldig søte.
SvarSlettCecilie
Tror jeg må bli følger jeg, for å få med meg resten!
SvarSlettDu skriver dette så utrolig godt og ærlig, og du har autoritet! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Takk!
SvarSlettTakk alle sammen. Jeg har gitt meg selv utfordringen - og det skal skrives. (Mannen i mitt liv mener at det er omtrent noe sånt som dette jeg burde skrive en bok om ... så jeg får øve meg litt her...)
SvarSlettGleder meg til å lese videre..
SvarSlettLegger meg med stor glede til som følger!
Gleder meg til fortsettelsen, jeg og! Det brødet så deilig ut og er helt sikkert mye bedre enn cupcakes ;) God natt!
SvarSlettGleder meg til fortsettelsen! Og lurer på hvorfor jeg ikke har oppdaget deg sånn ordentlig før...? :o)
SvarSlettSer fra til fortsettelsen her! Viktige temaer du tar opp, temaer jeg tenker mye på om dagen.
SvarSlettHei! Jeg stiller meg i kø blant de som gleder seg over det du skriver! Det er så godt å høre at det er flere som vil stoppe litt opp i denne jobb/barnehage/SFO-galoppen. Føler selv at det ikke er noe nært liv, og har også brukt noen år på å være sammen med mine barn. Dette er dyrebare år!
SvarSlettEr så glad det finnes andre, oppegående mennesker som har samme tankene som meg! Da vi tok et valg om å ha knøttet (1 1/2 år) hjemme lenger enn det som er normalen idag, følte jeg meg veldig alene om å tenke slik. Det stressende livet med full jobb og barnehage prøvde vi i et par mnd, og det føltes feil. Ikke minst gikk det utover knøttet, og jeg angrer på at vi utsatte henne for det. Det passet bare ikke for oss. Less is more, også her. Vi vil ha nærhet, frihet, ro og balanse i livet. Vi trenger det, og ikke minst knøttet. Hun er av den aktive, sosiale typen, som ikke klarer å stenge ut inntrykk. Å tilbringe hver dag i barnehage ble altfor mye for henne, det var ADHD in the making. Jeg er glad vi kan gi henne ro og nærhet hjemme enda en stund til, det trenger hun.
SvarSlettJeg bruker ikke mesteparten av hjemmetiden på å bake cupcakes (=ikke noe tid), og vi er absolutt ikke "bare" hjemme. Vi er ute og utforsker mye vi og er sammen med andre, det er det knøttet liker best. Men det går litt tid på middagslaging- og da er knøttet med og lager ;)
Lene
Å, så glad jeg fant bloggen din, og gleder meg til å lese mer!
SvarSlettHei alle sammen - så gøy med så mange nye lesere og følgere! Vi skrives!
SvarSlett