onsdag 16. november 2011

kaker som er lette å angripe

(Det er jo litt gøy med cupkakesdebatten. Jeg har lovet oppfølgingsinnlegg. Her er det mange temaer å ta fatt i. Ha en fin dag - med eller uten kaker....)


Det er lett å angripe rosa cupcakes. (Sukker, mel, pastellglasur, kalorier, høykarbo, jålete, utenlandsk navn, i det hele tatt helt overflødig og unødvendig og lett å kritisere. Tenk å ta bilde av slikt no, da dere...) Slik er det lett å framheve koppekakene - eller muffins - som et symbol. Ved å angripe et slikt lett bytte, så blir det også lettere å angripe noe av det nettopp disse kakegreiene er blitt opphevet til å symbolisere. Det blir slik: - Jålekaker på stettefat er dumt og unødvendig- dermed er de liv, de valg, de verdier, de skjebner, de menneskene som jålekoppekakene blir symbolet på også mulig å framheve som dumt - og unødvendig. Noe vi ikke trenger.

Men det finnes så mange slags liv. Mange slags valg. Og mange slags begrunnelser for de valgene som gjøres.

Det at det finnes noen kakedamer der ute som tar fine bilder av sukkerbombene sine, det skader da ingen. Andre tar bilde av støvletter eller rosene i hagen. Det er da en hobby - kjære vene. La dem få holde på med sitt. Vi skjønner jo alle dypt der nede at vi ikke kan holde på med "alt" alle sammen, vi kan ikke la oss dupere av at noen har flottere roser eller kaker eller mer spennende langhelger enn oss selv.

Men de stakkars koppekakene, de har jo blitt belemret med å symbolisere selveste husmorlivet - som dermed også blir framstilt som like meningsløst og overfladisk og unødvendig som de rosa kakene.
Og litt urimelig er vel dette - for både kakenes og husmortilværelsens del.

Jeg er mor - til tre - og jeg har et hus. Jeg tror dette gjør meg til en husmor, uavhengig av min noe varierende tilknytning til arbeidslivet. Såkalte husmoroppgaver preger dagliglivet i et omfang som jeg ikke helt hadde fantasi til å forestille meg før jeg fikk denne rollen. Det er ikke særlig glamorøst eller pastellfarget og mye egner seg ikke for vakre bilder. Enkelt og greit. Ikke et problem, ikke noe å klage på, men en forståelig virkelighet hvis en tenker seg litt om.

(Jeg tenkte ikke så langt da jeg var yngre og singel og jobbet masse timer i uka og reiste og farta og var i vinden.) (Jeg tenkte egentlig ikke så langt da jeg satt døgnet rundt og ammet førstemann heller, da var jeg helt oppslukt og tenkte bare på ham og var forberedt på at babytida sikkert var spesiell og krevende.)

Slike "husmoroppgaver" er jo på den ene sida alt det praktiske. Folk (og barn i særlig grad) må jo ha mat - opptil flere ganger om dagen, regndresser og gjørmestøvler må vaskes og jammen må ikke gjørmegangen og klærne og ymse annet også det. Selv om det ikke ser sånn ut.... Jeg tar ikke bilde av badegulvet eller av gummistøvlene... Det er praktisk og nødvendig. Det er mye av det.

På den andre sida er det de oppgavene som ikke engang er slike koste-gulvet-selvomdetikkesynes-uendelighetsoppgaver - nemlig foreldretilstedeværelsesoppgavene. Det ser ikke veldig produktivt ut. Tilstedeværelse, liksom. Være sammen. Parallelt med litt oppvask og lekser, kanskje, eller mens noen hviler med en bok mens Mamma fullfører en artikkel på pc-en. Da kunne jo ungene like gjerne vært i barnehagen noen timer til, eller på SFO.... Outsourcing av barnepass er en av løsningene for å opprettholde ideen om at husmora (eller -faren) er overfladisk og unødvendig. For noen er jo sammen med barna, ikke sant.... Det skal liksom bare ikke være foreldrene....

Det må da være lov å framheve dette som også et mulig valg, i et av verdens mest priviligerte hjørner - at en kan være en del tilstede sammen med sine egne unger over babystadiet - "i tide" - før de mister interessen...


Det er selvfølgelig mange spørsmål vi som fellesskap og samfunn trenger å diskutere på systemplan knyttet til dette. Likestilling som et bredt samfunnsmessig tema (altså ikke banalisert ned på "hvem-tar-oppvaska"-nivå, det får vi ta hjemme) er et av disse spørsmålene. Det er sentralt og viktig. Hjemmetilværelse og pensjonspoeng og hvorvidt kvinner maler seg inn i et (tomt) pensjonshjørne med sine valg i småbarnsfasen - dette er også spørsmål som gjelder både den enkelte familie og oss alle på samfunnsplan.
Men jeg vil minne om to andre spørsmål vi bør klare å ta like alvorlig i fellesskap - ikke for å kritisere hverandres valg, hverandres glitrende kaker eller mangel på glitrende pensjonspoeng - men fordi vi trenger å snakke om dette også:
Nemlig
- Hvor er barna hele dagen i denne debatten. Hvor og sammen med hvem og hvorfor har vi valgt det slik. Velger vi den barndommen vi ønsker for ungene våre på denne måten.
Og
- Hvor har de praktiske arbeidsoppgavene havnet i livene våre. Har vi nok respekt for de arbeidsoppgavene som skal gjøres i et hjem? Det er jo ikke primært jålekaker, vi driver med....

14 kommentarer:

  1. Takk for et ryddig og velreflektert innlegg! Det er jo spørsmålene du skriver til slutt som er de viktige og sentrale, men som får altfor lite fokus. En annen ting som har rystet meg i denne debatten, er de som mener vi ikke kan unne oss den luksus at høyt utdannede mennesker velger å være hjemme noen år. At det nærmest er et hån mot samfunnet og statens sponsing av utdannelse. Er det da slik at livene våre er blitt redusert til å tilfredsstille statens behov og vår samvittighet overfor den på bekostning av familiene vi har omsorgsansvar for? En forkastelig tanke, mener jeg.

    SvarSlett
  2. Ja, cupcakes har liksom blitt symbolet på husmødre. OG tanketomme bloggere. Som jo husmødre også er. Jeg tror at man gjør seg noen erfaringer underveis - jeg jobba også fullt da jeg fikk førstemann - det var da ikke noe problem? Men så går årene, og man finner løsninger som er bedre for seg selv og for familien. Det må være lov.

    SvarSlett
  3. Det er rart at vi kan nedvurdere det praktiske i så stor grad som vi gjør når det før noe annet er alle disse oppgavene som holder oss i live.

    SvarSlett
  4. Det er så flott å lese innleggene dine. De setter ting på plass for meg.

    Jeg har tenkt mens jeg har lest blogginnlegg og aviskommentarer om "cupcakes" de siste dagene at husarbeidsoppgavene blir jo ikke borte selv om vi ikke skal snakke om dem. De er der og noen må gjøre dem ... Men så baker de noen cupcakes i tillegg, og det blir feil ...

    Og så er det barna som blir glemt hele tiden. Den politisk korrekte likestillingen funker ikke i praksis der barn er tilstede. Og for meg er ikke barnehage fra 8-5 løsningen. Det er nifst det du skriver om barnehage og å opprettholde ideen om at husmora (eller -faren) er overfladisk og unødvendig. Tenk i dag unnskyldte jeg meg da jeg ringte til barnehagen og fortalte at treåringen ble hjemme, igjen ...

    SvarSlett
  5. Hei - alle. Og takk for lesing og kommentarer.
    Camulen - Takk for ros :-) ..Jeg tenker jo over dette med utdanning og slikt. Jeg har masser av utdanning. Og jeg bruker den. Den er I meg. En del av meg. Det er ikke bare som byttemiddel mot lønn en bruker sin egen utdanning og danning. Og ungene mine er ikke forpliktet til å se meg mindre fordi jeg har doktorgrad...
    Pia - ja så går åra - og med mange unger finner en også kanskje andre løsninger enn med en.... Og så gjør en annen familie det på sin måte...
    Heidi - ja - det synes jeg også er rart. Hvor blir det av liksom. Er det bare polske vaskehjelper og Fjordland der ute??
    Mammadamen - takk takk. Ja, jeg synes litt synd på de som baker de derre fine kakene, skal de liksom få hele skylda for (hva det nå er egentlig) nå. Men debatt må vi ha, det er klart. Og vi vet jo ikke helt hva som er riktig noen av oss - det er vel derfor vi diskuterer og prøver å bli klokere mens livet leves... Men du, ikke bli redd da. Det er jo ikke sååå nifst. Og med den barnehagen - det er din gutt, han hører mest til hjemme - uansett hvor bra barnehagen er og hvor mye fancy det ellers finnes i verden.

    SvarSlett
  6. Forresten - Mannen min husker at han syntes barn var kjempeenkelt. Før han/vi fikk barn.

    God kveld bloggere.

    SvarSlett
  7. Takk for alle gode innlegg du skriver!

    SvarSlett
  8. Vet du, jeg kan ikke vente til nr. 2 kommer i april og jeg kan være hjemme med begge to og bli skikkelig husmor. Med alt det slit og evt en kake eller to i forbifarten det måtte innebære :D

    SvarSlett
  9. Ja, en kake nå og da får en jo slite med hvis det absoulutt skal til - til lykke :-)

    SvarSlett
  10. Du skriver så bra. Jeg må tenke på Anna Wahlgren, hun skriver også om dette, i Barneboka, og sikkert mange andre steder. Jeg tror jeg må finne fram den boka og legge ut noen sitater.

    SvarSlett
  11. Takk for eit fantastisk innlegg i kake-debatten. Spørsmåla du stiller er så absolutt på sin plass!

    SvarSlett
  12. I endel av innleggene som tar opp dette opplever jeg ikke at det er kritikk mot den enkelte kvinne og hennes valg, men fokuset i blader som har kvinner som målgruppe. Det er som Marit O.Bromark skriver: "ALT skal handle om bladets hovedpilarer og grunnfilosofi: Skjønnhet, sunnhet og selvutvikling. Eller, om du vil: Meg, meg, meg".

    Så her er cupcaken bare et symbol på en filosofi som handle om hvordan vi skal få et penere hjem og bli et sunnere menneske. Med andre ord: Meg, meg, meg.

    Cupacaken blir symboldet på det navlebeskudende er slik jeg oppfatter budskapet.

    Dere skjønner det damer, i min verden er det slik: om dere lar dere provosere av at noen setter fokus på at ALT i magasinene i dag dreier seg om navlebeskuende adferd. Så tenker jeg at at det er på høy tid.

    Det handler om å se flere perskeptiv. Flere stemmer, dette er noen av stemmene. hvorfor skal bare husmor og cupkake og selvrealiseringsstemmen komme frem?

    Hvorfor bare MEG, MEg og meg...det handler ikke bare om karrivere versus hyggelig familieliv, det handler om noe uten for en selv. Sosialt ansvar...

    Bak cupcakes(selv foretrekker jeg sjokoladekake i store muffinsformer), gjør det fint rundt dere-klart det er koselig for alle.

    MEn stopp opp og reflekter rundt om det er ok at 100% av fokuset i dameblader skal handle om navledeskuende adferd...eller hadde det vært ok med perspektiver som åpner opp horisontene litt. Ut fra debatten så langt kan ting tydel på det....

    SvarSlett
  13. Hei, Anonym - hvem du nå er - Jeg tenker at det er mange beslektede og gjensidig sammenvevde debatter her. Ingen av oss har monopol på å erklære at det er (bare) "DETTE" debatten dreier seg om. Det å fokusere på overfladisk og egofiksert ukebladpresse, slik som du er opptatt av, er naturligvis vel og bra. Selv er jeg ikke så veldig orientert om såkalte "dameblader" - men det er sikkert nok av ensidighet og overharmoniske og jeg-fokuserte innlegg der, som sikkert kan kritiseres. Det som imidlertid er urimelig er å trekke direkte linjer mellom lesere av disse bladene (og her føler jeg meg altså ikke truffet selv) - og innholdet og eventuelt ensidigheten i slike blader. Sannsynligvis er disse bladene bare et (lite) innslag i disse lesernes liv. De fleste av oss har nok av virkelighet å ta av.
    Men - så er det altså noen andre av oss som diskuterer noe annet. Som åpner opp andre horisonter, - jf. dine ord. Jeg orker ikke føle meg veldig truet av damebladene eller fine kakebilder i blogger. Men jeg har allikevel noe å si om det å søke mot å leve et enklere liv, mer i direkte kontakt med de direkte fysiske praktiske oppgavene som trengs i et liv og et hjem - og et liv der samvær og tilstedeværelse for og med egne barn og i et lokalsamfunn der det trengs mennesker og ikke bare institusjoner regnes som en sentral verdi. Dette er ikke navlebeskuende - i hvertfall ikke mer enn å fyke rundt og tjene penger og outsource sitt eget dagligliv til andre... Og sosialt ansvar og ansvar for en mer bærekraftig framtid er det i hvertfall. Mener jeg.

    SvarSlett
  14. Anonym fra over, ikke alle av oss har profiler...men kansje jeg burde få meg det:

    Som jeg startet med, det handler ikke om enkeltmennesker. Damablader kan være kult det, men i dag er det et ensidig fokus i bladene. Det er det jeg tar opp, jeg savner diskusjonen slik som Breen og Bromark tar opp.

    Det jeg er spørrende til, er at det skal kritiseres at noen tar opp spørsmålene om det er greit at 100% av fokus og innhold i bladene er Meg, meg og meg...

    Det handler overhode ikke om at noen vil kose seg, bake, blogge om sine koselige og fine hjem....det kan være både inspirerende og artig...

    Men hvorfor skal så mange som driver litt med det føle seg truffet av at enkelte sier noe om innholdet, fokuset som har oppstått i main streem kulturen og bladene....kun det...

    Jeg bakte cupcakes for første gang før hele denne debatten ble så voldsom, men det er ikke dermed sagt at jeg føler det på sin plass at jeg fornærmes av cupcake utspillet....den blir bare et symbol....

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)