det godes forpliktelse

I forrige innlegg skrev jeg om det gode gode priviligerte livet - og kontrastene mot smerten og usikkerheten i andre deler av livet og i andre hjørner av verden og tilværelsen.

Livet her i huset er slett ikke bare lett. Men priviligerte er vi, det må jeg si.

Og hva gjør en så med et slikt privilegium. Født i et land skjermet fra tsunamier og jordskjelv, - og med svært liten risiko for krig og forfølgelse.

En skal ikke sørge over det gode. En skal ta i mot med takknemlighet og bevissthet om å være priviligert - og den forpliktelse som følger med privilegier.

Kan en lese, har en tilgang til utdanning og informasjon om verden og sammenhenger - så er en forpliktet til å bruke tanker og evner til beste for flere enn seg selv.

Er en omgitt av en slik rikdom som en selvfølgelig tilgang til nok mat, trygge boliger og godt helsestell, så er en forpliktet til å se og handle i forhold til dem som ikke er så priviligerte.

Lever en i relativ fred og under demokratiske samfunnsforhold - så er en forpliktet til å bruke sine demokratiske rettigheter til å kjempe for at flere får et bedre og tryggere liv.

Og - har en barn - så er en forpliktet til å vise dem et liv der en ikke bare er en passiv og ureflektert nyter av privilegier og goder. Barna våre skal leve sine liv i en verden med store utfordringer. Våre barn er av de barn i verden med de aller mest privligerte utgangspunkt. Det forplikter oss og dem.