Neida, jeg skjønte det. Bøye nakken. Ikke synes. (Men den som er god i fotball - han får lov til å synes...)
Nå skal jeg av alle ting invitere kjente og kjære til å komme på disputasen min - og til feiring etterpå. Det sitter langt inne. Jeg synes ikke det er lett. Skal det egentlig synes? Skal det virkelig feires? Skal man ikke bare snu arket, og la ingen merke det....
Doktormiddager er en lang tradisjon - fra ærverdige seanser i kjole-og-hvitt.
Jeg kommer vel i kjole - men ikke i hvitt. Og feiringen blir her hjemme i det vesle røde huset i skråningen. Det blir store suppekjeler på kjøkkenet og lys og vin og enkel tapasmat og sitteplasser på deling.
Det passer meg. Ikke for fancy og flott. Det er en feiring midt i et virkelig liv. Det er her jeg har skrevet, midt mellom brødbakst og klesvask.
Så da får jeg vel tørre dette.
Og jeg leser og leser....
Klart det skal synes! En stor feil jeg har gjort gjennom tiden er at jeg ikke i tilstrekkelig grad har stoppet opp og tatt æren for ting jeg skulle ha æren for. Gode karakterer, vellykkede prosjekter eller fremføringer, eller andre små og store seire. Det er så "riktig" å heller være korrekt som leder, lagspiller, venn og gi æren til andre, selv om man innerst inne vet at akkurat nå var det din egen tur til å stå i solen og få positiv oppmerksomhet og ros. Og så blir man så lett skuffet og kanskje litt bitter etterpå - "var det ingen som så eller satte pris på hvor flink jeg egentlig var?" Så nyt dette i fulle drag, det fortjener du! Lykke til!
SvarSlettFin blogg du har forresten. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Tar jeg ikke feil, befinner vi oss ikke så langt fra hverandre geografisk heller, nær skogen og ikke så langt unna Stoff&stils nye filal (hvor jeg ennå ikke har vært innom!)
Hei! Takk!!! Ja - du skal se vi møtes i veikanten en dag! Ha en deilig dag i vårsola!
SvarSlettDet er veldig forståelig, det du skriver her. Jeg vil bare uttrykke at jeg føler med deg, og jeg er sikker på at når du først er der der alle ser hva du har gjort, vil du faktisk kunne nyte det. Det er for mye av deg og ditt liv inn i denne avhandlingen enn at den bør forbli skjult for dine venner og familie. Tenker på deg og god lesing fremover.
SvarSlettKlart det er lov å være kry, klart det skal synes, klart det skal feires!!!
SvarSlettDet skal synast ja, med flagget til topps! Lukke til. :)
SvarSlettTakk, dere! Ja, tenk om jeg kan nyte det, Julia. Øver meg på hjemmebane om dagen, lange utredninger her på kveldstid, riktig veltalende i blant.... Og så får vi vel feire og flagge :-)
SvarSlett