onsdag 16. mars 2011

bli fri


- bare jeg har gjort det og vært der - bare det blir sommer - bare det blir helg....

Denne tilnærmingen til livet har jeg tatt oppgjør med for mange år siden. Slik kan en da ikke leve! Bare vente?! Joda - en kan lengte og glede seg for all del. Denne damen lengter sånn etter våren hvert eneste år at jeg får tårer i øynene når vi begynner å snakke om snøsmelting og hage - så ja, jeg vet hva det er å lengte og vente.

Men vi må jo leve underveis også. Hver dag. Ikke bare etter eksamen, når det blir jul og helg og lønningsdag. Alle disse dagene. Hverdagsbyggesteinene. Det egentlige virkelige livet det er akkurat nå. Og i blant, ganske ofte, er det kanskje ikke så staselig akkurat, kanskje ganske krevende og tungt. Men vi kan ikke bare se framover for å komme oss gjennom det tunge. Vi må også se gjennom det tunge og holde oss fast i det virkelige og hverdagslige og finne den tunge meningen i dette. Leve dag for dag.

Så det er livsvisdommen på en onsdagskveld. Sliten skrivedame har sitt å styre med. Midt i det myldrende meningsfylte livet.

Men i all denne meningsfylte rike hverdagen - så har en klok medblogger sagt noe til meg i dag - at etterpå (etter disputasen) - så er jeg fri!
Og det er akkurat slik jeg føler det. Etter alle disse årene da jeg "burde" bli ferdig, "burde" (neida, neida) være mer borte fra barna og produsere mer effektiv forskning, "burde" ofre familiens sommerferie og mure meg inne med en pc og tusen bøker (alt dette som jeg ikke gjorde og dermed "burde" ha dårlig samvittighet for), etter all innspurtstid med alle sine gjennomlesninger og kommaer, og nå denne usedvanlig underlige ventetiden som foregår nå - så skal jeg bli fri. Fri og ferdig.

Og da skal jeg være min egen gartner og sydame. I hvertfall.

5 kommentarer:

  1. man blir aldri ferdig..ikke sant? Alltid ting man skal ha gjort-burde ditt og burde datt..men jeg har lært meg å senke skuldrene, og ikke tenke for mye på alt man IKKE har gjort, men prioritere det man MÅ ha gjort, og leve innimellom. Det er hverdagene som er viktige!

    SvarSlett
  2. Sydame og gartner og snart fri høres staselig ut :-) Og veldig hyggelig.

    Det ligger en award til deg hos meg, om du tar utfordringen :-)

    SvarSlett
  3. Nei - man blir jo aldri ferdig - ikke før det hele er over, og det kan man jo ikke akkurat lengte etter. Leve nå. Og det er jo noe livet med unger lærer oss!
    Tusen takk, Siri. Jeg får gruble ut noe!

    SvarSlett
  4. Det gjør vondt når dårlig samvittighet gnager hull i hjertet.

    Jeg er i en slik periode nå med masteroppgave som -burde- vært ferdig, hvor jeg -burde- ha jobbet døgnet rundt, hvor jeg -burde- ha søkt jobber, og hvor jeg -burde- ha sett fram til det å bli ferdig. Jeg er underveis som du ville sagt det, men jeg vet ikke hvor. Det er skremmende. Og samvittigheten gnager...også fordi jeg ikke klarer å sette pris på livet her og nå...

    SvarSlett
  5. Uff det er slitsomt. Noen ganger må en jo rett og slett bare være "underveis", selv om det er tøft og tungt og en blir tynget ned. Det kan være til å leve med å ikke vite hvor en skal, men hvis en i tillegg ikke trives der en "er", så blir det enda tyngre.
    Du må kjenne på hva du egentlig vil her. Kanskje du ikke vil alt det du "burde"? Kanskje du ikke "må"?

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)