fredag 11. mars 2011

bli når en blir stor - del II

Lillebror er syk. Vi koser oss hjemme. Sakte og god tid sammen. Samle krefter. Bli friskere. I mens kan det jo bakes, ryddes og annet nødvendig. Og spille musikk.

- Mamma, hvem var det som døde - var det Knutsen eller Ludvigsen?

Det var jo Ludvigsen. Gustav Lorentzen. Jeg sjekker igjen.

Lillebror har tårer i øynene og snakker om ham som er igjen - han som sikkert savner vennen sin.
Knutsen/Dolmen - han er jo alene nå.

- Mamma, jeg skal ikke bli politi allikevel. Jeg skal bli vennen til Knutsen. Den nye vennen hans. Så han har en å lage musikk sammen med igjen! Kan vi skrive et brev til ham og fortelle det.

Rause, gode, musikalske Lillebror. Det blir bra det.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

6 kommentarer:

  1. Siri11. mars 2011 kl. 14:19

    *smelt* Så nydelig. Det tror jeg Knutsen vil sette pris på!

    SvarSlett
  2. MammaMy11. mars 2011 kl. 16:20

    DET brevet må skrivast!

    SvarSlett
  3. underveis11. mars 2011 kl. 20:52

    Jepp. Er skrevet. Med Lillebrors egen tegning av Øystein Dolmen. :-)

    SvarSlett
  4. Gunn Beate13. mars 2011 kl. 00:08

    http://www.youtube.com/watch?v=lHgRwXnihD8

    Kanskje min og din skal gifte seg?

    SvarSlett
  5. Elisabeth, innerst i veien13. mars 2011 kl. 01:14

    Å, så god. ☺

    SvarSlett
  6. underveis15. mars 2011 kl. 11:38

    Takk takk. Ja han er supergod. Heldig er den som får synge og kose med ham! (og det er jo ofte meg, juhu!)

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)