(Neida, neida. Alle her i huset skal holde sammen og fortsette å elske og ære hverandre og alle barna skal bo her med to foreldre som holder sammen under samme tak.)
Men dette dreier seg om den vanskelige fordelingen av tid og oppmerksomhet - mellom søsken, mellom flere barn med forskjellige behov i en søskenflokk.
For slik er det alltid - og slik er noe av hovedutfordringen ved å ha flere enn et barn. En må fordele, en må inngå kompromisser, og noen ganger halter det. Store behov hos ett barn kan gå utover krefter, tid og muligheter til å følge opp et annet. En del av disse kompromissene er innenfor det alle mennesker har godt av å oppleve - at en må dele, at en må øve på innsikt i andres behov, at en kan vente litt for eksempel.
Men utfordringen er der allikevel alltid. Fordele og favne alle til beste - på hver sine helt ulike måter.
Mine er så forskjellige. Mine tre trenger så ulike deler av meg. Det er krevende og fantastisk. En får bruke hele seg som menneske i det å være forelder for så forskjellige og fantastiske barn.
Og noen ganger må en stoppe opp. Ta noen nye grep. Se at den som greier seg så godt og er så stødig og flink også trenger noen ekstra pusterom, mer rom til å være liten, være alene med Mamma, ta mye plass. Andre tar mye plass helt av seg selv, eller trenger mye oppfølging - uansett.
Men de flinke små må også få sitt!
Så er vi kreative og lager tid og rom. Og går videre.
så sant, så sant.
SvarSlettHar 6 barn selv i alder 2-14 år, med forskjellig behov, til forskjellig tid - og vi er heldigvis to om oppgaven.
Liker å lese bloggen din og det du tar opp her, men ikke så flink å kommentere
GOd helg til deg og dine
Oj, ble lettere satt ut av Sidsel over som har seks barn:)Imponert, og litt misunnelig! Selv synes jeg tidvis det er nok å flette sammen mine to og deres ulike ønsker og behov. Men akkurat dette med å vokse opp i en søskenflokk, lære seg å ta hensyn til de nærmeste og å måtte vente på tur, det er viktig lærdom som vi har glede og nytte av resten av livet.
SvarSlettJa - det er godt å være to som kan dele, Sidsel, takk og pris! Og jeg er så enig med fru Storlien - storligen imponert (og misunnelig, jeg også) på din store flokk og alt du får til hele tida!!
SvarSlettJa, fru S. - jeg tror også at dette å dele og inngå kompromisser, det er noe en får med seg som en grunnleggende verdi. Jeg er så glad for at ungene mine har søsken!