Vi godtar mylderet.
Det er ennå ikke riktig riktig hverdag-hverdag her.
Skolen starter først på mandag.
Det er først når det skal smøres 5-6 matpakker hver kveld at ferien virkelig er over.
Vi har tid. Og da kan det godt være litt surr. Mylder. Kaos. Vi har så mange slags små prosjekter her i huset. Det er oss. Det merkes.
Og så tar de store og jeg en prat - fordeler oppgaver - blir enige om dagens struktur. Litt struktur må vi ha, tross alt. Ikke bare Donald hele dagen. Storebror skal støvsuge. Sjuåringen skal koste uteplassene. Begge tar ansvar for lunsjen. Alle skal være med på baking og fredagsmiddagslaging når Lillebror kommer hjem. I morgen skal vi ha barneselskap for sommerens sjuåring. Det skal dekkes bord og plukkes blomster.
Og Mamma skal skrive. I hvertfall to timer. Og henge ut vask etter vask, lufte sengetøy og krysse fingrene for oppholdsvær. Så heldig jeg er som har klessnorer ute i hagen... Skal jeg skrive det i forordet til doktoravhandlingen kanskje - "takk til klessnorene mine, så jeg fikk soltørket sengetøyet i innspurten i august 2010...."
For slik blir denne avhandlingen skrevet, mellom brødbakst og barnelatter, klesvask og bursdagsforberedelser. Her er det intet elfensbenstårn, ingen tilbaketrukket forsker fjernt fra den såkalte virkeligheten. Her er vi midt i alt.....
Vi er underveis, vi vasker og skriver og forsker og støvsuger og danser til radioens rytmer. Ute blomstrer det alle sensommerens vakre farger. Klesvask flagrer fra snorene. Riktig ryddig får vi det aldri, vi har for mye på gang til det. Vi er i farta, vi er underveis, heldigvis, slik er livet.
Og om noen timer henter vi minstemann, og noen timer etter det kommer kjæreste-pappa-mannen - og vi er alle og det er fredag og nesten sol og fortsatt sommer...
God fredag til deg også! Håper at du også er midt i det og midt blant dem du er glad i!
Det er godt gjort å fullføre en avhandling midt i det livlige livet! Jeg har gjort det samme, og det merkelige var at det var det virkelige livet som gjorde at jeg holdt ut det langdryge prosjektet å dra avhandlingen i land. Jeg passer heller ikke som elfenbenstårn-forsker. De får kanskje publisert mer i sin konsentrerte ro. Men det får heller være. Som du så klokt sier: Her er liv som skal leves! Takk for fine (og veldig visuelle) betraktninger. Jeg går herfra med bilder i hodet og smil om munnen :)
SvarSlettTakk.
SvarSlettJeg tror heller ikke jeg kunne gjort det annerledes. Jeg vil ikke gi avkall på dette myldrelivet - heller ikke for ganske korte intervaller. Så da blir det slik. Avhandlingen er en bitteliten del av livet mitt. Imidlertid er det også blitt en "propp" i livet, noe jeg må få unna meg snart - for å komme videre med noe annet. Men mylderet er med meg uansett, det er det som er virkelig og varig. Takk og pris.