Neida, jeg avslutter overhodet ikke sommeren ennå. Hver dag erklæres at sommeren varer lenge ennå. Lenge.
Men bunkene har begynt å vokse rundt pc-en igjen. Gulv og krakker tas i bruk. Jeg går gjennom kapittel etter kapittel. Nå. Snart siste gangen jeg leser gjennom. Kanskje jeg klarer å bli ferdig i løpet av august. Foreløpig med en sjuåring og en åtteåring som skravlende assistenter rundt meg, lenge til skolestart ennå. Men det er riktig. Slik er jeg. Slik er livet mitt. Jeg er en mamma-skrivedame - skrivinga må skje her, midt i livet, med en åtteårings legobyggverk på den ene sida, og broderiveiledning for sjuåringens prosjekter på den andre. Her er virkeligheten. Her skal jeg skrive.
Blogg-tittelen min erklærer grunnleggende livsfilosofi: Vi er alltid underveis. Ingen endelige mål. Ikke kreve perfeksjon og fullstendighet. Kravene og myldringen i livet er for omfattende til det. Vi må alle finne vår egen balanse. Ellers ville vi måtte gå til sengs med mislykkethet hver dag, det er alltid flere mulige krav, flere prosjekter, flere kriker og kroker i livet og huset som kunne vært perfeksjonert. Vi må balansere og akseptere at vi er underveis. Slik er livet.
Men dette skriveprosjektet har vært underveis altfor lenge. Det må fullføres. Slik at underveis-damen kan kaste loss mot noe annet. Noe videre i livet. Vokse mer. Det er på tide.
(Bildet: Solhatt - i purpur og gult, litt lavendel og de nederste stilkene av erteblomsttårnet vårt!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)