Men - hvordan går det an da! - spør en annen mamma, da hun hører at jeg faktisk ikke har vært ansatt verken her eller der på over ett år...
(Så kan en velge - for eksempel henvise til at man blir "forsørget" som noen godt voksne forskerdamer nylig har valgt å kalle det.... - eller bare si at det går da greit, det er bare å bruke litt mindre penger det...- eller for eksempel slå til med at i historisk perspektiv så er det faktisk et ekstremt unntak at folk har hatt to fulle lønnsinntektjobber i en familie, det er ikke gitt at en skal - må - bør - vil - det nå i dag heller....)
Og så er det mer enn disse pengene, da. Det er en barndom, eller tre - faktisk - som foregår akkurat nå. Jeg vil ha en bit av denne barndommen, jeg vil være tilstede, jeg vil kjenne ungene mine - nå - og i morgen! De er ikke bittesmå alltid. Det er snart en annen tid. Men nå er nå.
Og jeg vil at denne barndommen skal ha en ro i seg som ikke er lett å få til i våre dager - det er litt motstrøms og gammeldags... - men en kan prøve.
Og denne karrieren - hva nå det er - det er nå da også et foreldet begrep.... Det er da virkelig livet vi lever, ingen gir oss premier etterpå. Det er her og nå.
Og jeg skriver. Og det er vel heller ikke en karriere - men et steg på veien. Og passer innimellom det andre. Det er da et liv!
Åjah!Visst er det et liv! Og du skriver, det er søren meg en karriere på det personlige plan, skal jeg si deg - det gjør deg mer velformulert, du uttrykker deg og du kan endel som du kanskje ikke tenker over. Men jeg har tenkt over det, nå som jeg er student! At jeg har sannelig lært mye av blogginga mi som nå gjør meg fryktløs på datalab`en og som gjør at jeg finner frem på skolens nettsider :) via bloggen når du ut til verden! Og til det å være en hjemmeværende mamma - all ære til deg! For ikke bare gjør du et bevisst valg, du må også stå imot fordommene i så måte. Jeg syntes det må kreve litt ekstra mot å skulle velge slik. Så håper jeg at jeg også har det motet om jeg endag blir mamma, for å ha dagen til rådighet med alt som skal gjøres og ha tid sammen med familie - det er gull verdt. Verden går veldig fort, erfarer jeg nå, særlig etter å ha vært litt utenfor med ME og sykemelding i to år .. og det er ikke så sunt. Nyt tiden, du! Så lenge du kan få det til! Jeg beundrer ditt valg, det krever styrke å gå på tvers av forventningene :) Klem!
SvarSlettJeg tenker jo at økonomien i dette er jo rett og slett vår egen sak, hvem av oss voksne som tjener penger akkurat i år...
SvarSlettOg så sitter jeg jo ikke akkurat og drikker kaffe hele dagen. Det meste av det jeg skriver er jo rett og slett fag og forskning.
Men jeg synes jo det er interessant hvordan folk reagerer og hva de reagerer på. Noen ganger virker det som om folks ideer om hva som er mulig - eller "riktig" er svært snevre. Som om alles liv eller alle livsfaser må være like...
Jeg blir også sjokkert over hva folk bryr seg om helt skamløst. Det å være gift og ha familie er lagarbeid, og de fleste av oss er jo fornuftige nok til å ta denne diskusjonen om hva som er gjennomførbart og best i eget hus og for egen flokk.
SvarSlettJeg ser jo at det er en del ting en må være litt forsiktig med å si noen ganger - fordi folk faktisk blir ganske provosert, når treåringer har fridager i barnehagen innimellom - bare for å surre hjemme..., eller en ikke tjener penger på alt en gjør osv... En risikerer faktisk å få ganske krasse kommentarer på slikt. Det skal en kanskje tåle, hvis en legger til en forståelse for at noen lurer på om jeg mener at alle burde innrette seg sånn som oss/meg for eksempel, at det ligger en kritikk i det jeg sier eller gjør...
SvarSlettMen det gjør det jo ikke. Dette er valg vi gjør her - i vår familie - under de vilkårene vi delvis er gitt og delvis har valgt og formet selv - og ut fra hva vi synes er viktig og riktig - nå.
Men det som folk kanskje burde tenke mer over - er at de "egentlig" er friere enn de ofte tror. Det finnes mange måter å gjøre ting på, mange livsformer, mange måter å fordele inntekter, utgifter, timer ute og hjemme på. For de fleste. Valg som har sin pris og sin gevinst. Så får den enkelte familie gjøre sine valg.
Du skriver nydelig og gjenkjennbart - noe som treffer meg.
SvarSlettLivet er nå, og livet er en reise med ett formål tenker jeg: Å gjøre erfaringer som lærer oss noe og bringer vår bevissthet videre.
Takk for at du deler!
Hilsen Geir Hagberg / Levebevisst.no
Takk for det!
SvarSlett