ting, del II

Vi - sett i global og historisk sammenheng - lever i et overflodssamfunn uten like. Joda, vi vet at velstand og materielle goder er ikke likelig fordelt her heller. Vi vet at mange sliter - også i Norge. Men - fortsatt i global og historisk forstand - lever vi i en helt unik tilstand av velstand og overflod.

Og det er ufattelig mye å være takknemlig for. Som mor kan jeg være trygg på at jeg kan skaffe barna mine nok og sunn mat hver dag, at de alltid har et varmt og trygt hus, at de har tilgang til skolegang og utdanning i tilnærmet ubegrenset omfang - og hvis de blir syke har vi tilgang til det meste av det som finnes av helsetjenester på kloden. En tilværelse langt langt unna flomofrene i Pakistan eller krigsofrene i Kongo.

Slik sett er det en ufattelig privilgert del av verden og historien å leve i.

Og så kommer det en dristig og komplisert påstand fra meg: Dette er også en krevende kontekst oppdra barn i.

For hvordan lærer vi våre barn ansvarlighet, hvordan lærer vi dem å ikke ta all denne velstanden og alle disse materielle godene som en selvfølge - når de rett og slett vokser opp i omgivelser der også mange voksne tilsynelatende tar alt dette som en selvfølge. Der vi har alt - og der mange ikke tenker over det engang hvor unikt det er med en slik overflod.

For det mener jeg at vi har ansvar for. Vi kan ikke bare flyte på bølgen, nyte velstanden, kjøpe og kjøpe - og tro at dette er et rent gode vi gir våre barn, det at de får tilgang til alt dette - tilsynelatende uten omkostninger. At vi er så "rike" at det liksom er greit å bare bruke og bruke, kjøpe og kjøpe.

For det har faktisk en pris - om vi liker å tenke på det eller ei. Miljømessig. Fordelingsmessig. Men også for vår egen og barnas etiske dannelse. Forbruk uten refleksjon over alternative måter å fordele og forbruke og forvalte på - det gjør noe med oss, med hvem vi er, med hvordan vi er.

Og tilsist, det har en pris i forhold til hva slags liv barna våre er forberedt på som voksne mennesker. Tror vi virkelig at dette historisk unike overflodssamfunnet kan vare og vokse? Tror vi virkelig at det er dette ubegrensede forbrukssamfunnet våre barn skal ha sitt voksenliv og voksenansvar i? Forbereder vi dem på livet på denne måten?

Det er krevende å oppdra moralsk bevisste og miljø- og forbruksbevisste barn i dette overflodssamfunnet. Og vi må begynne med oss selv, med oss voksne, med våre holdninger og vårt forbruk.

.... to be continued....

Ha en fin dag!!

(Bildet: Fra overfloden i vår egen hage. En av de største "materielle" rikdommene her - alle bringebærene!)