Vær utålmodig menneske!
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi en gang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige korte liv.
Det gjelder vår jord.
Inger Hagerup
Våre evige, korte liv. Vi må leve dem. Fullt. Leve. Ikke bare fylle tidens og andres krav. Vi lever i en krevende tid. Vi er så altfor rike på ting i denne kroken av verden. Vi går oss bort i pengemas og fokus på ting. Jeg vil ikke sitte fast i dette lenger.
Jeg har vel alltid skilt meg ut. På russekortet mitt sto ingen festlige vitser, men derimot dette utdraget fra dette diktet:
"Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor."
Det var mitt oppdrag til meg selv på vei ut i verden den gangen. Det er fortsatt et oppdrag. Leve et selvstendig liv, kjenne mine egne verdier. Og ledsage mine barn til å velge, være sterke, være tydelige og ansvarlige i sine egne liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)