Lille lokale barnehagegjengen vår skulle gå rusletur i regnværet og se hvor alle barna bor. Så kommer de travende til huset vårt og grinda vår, tar bilde av Lillebror stolt foran sin egen dør. Vi hilser på alle barna og skryter av at de er ute og marsjerer.
Og så synes jo Lillebror at da kan han da likegjerne bli hjemme, som å bli med de andre videre. Og det kan han jo! Så får jeg en liten going på armen, med våt lugg og gode klemmer. Og han vil spille Stigespill alene (for da vinner han jo!), de andre er ute og har sine prosjekter i den våte hagen. Og jeg kan skrive litt til og vi er sammen og regnværet er over.
Jeg er så heldig som kan holde på med mine ting, midt oppe i livet med unger ute og inne og gode armer og skravling og "mamma, se her!" hele dagen!
Det gjør livet helt - og travelt - og godt.
Åh, det er noe av det viktigste. Det å ha tid til slike ikke-planlagte avbrekk i hverdagen.
SvarSlett:-) Jepp!
SvarSlett