tilvenning

Høsten har en ro og tydelighet over seg som sommerens intense liv ikke rommer.

Og et lite savn. Etter det lyse og lettkledde, det intense og barbeinte....

Men også nye muligheter. Skoene og jakkene kommer på, vi pakker sekker eller andre bagasjer, vi børster av oss sanda og klargjør oss for nye prosjekter. Vi er mer inne når vi er inne - ikke bare ute-inne-ute-barbeint-påfartaheletida, slik som om sommeren. Så det blir tid og ro til å fullføre noen inneprosjekter også.

Høsten er også mer adskillelse. Fra en sommer der vi surrer rundt sammen hele tida, så deles veiene mer - vi har ulike dagsprosjekter alle sammen. Bretter armene opp og setter i gang.

Og så blir det intenst og godt og langvarig og sprudlende rundt middagsbordet, når vi alle møtes, når alle kan fortelle - om skoler og sandkasser, om gymtimer og dinosaurer, om t-banetur og bokskriving og andre begivenheter i løpet av dagen. Det er ny tilvenning for mammaer og pappaer i å la små og store barn greie seg selv og greie nye ting. Nye klassetrinn, nye utfordringer. Og så snakker vi, og støtter, og bearbeider, og greier oss.

Underveis hele flokken.

Fortsatt står deler av badetøyet i gangen. Er det noen som trenger armringer i dag? Tolv grader og regn....