- Mamma du vet at det er første desember i morgen, ikke sant? (Sjuåringen, i går kveld)- Mamma, i dag er det kalender, ikke sant (Fireåringen, klokka fem i dag tidlig)
Joda. Jeg visste det nok. 72 pakker tar alltid litt lenger tid å pakke enn en tror, så det er greit å begynne i tide. Nå henger de tre kalendrene i trappa fra kjøkkenet ned til kjellerstua. Hver sin hjemmelagde kalender med 24 gråpapirpakker på.
Inni er en liten overraskelse. I dag var det en klinkekule til hver. Noen dager rosiner, supplement til penaler og fargeskrin, strikker og spenner til den med lange fletter... Og alle trenger litt påfyll av truser eller ullsokker, det er de "store" presangene.
Dette er Storebrors kalender. I en del år var det jo "bare" 24 pakker. Først til ham alene, seinere på deling med Lillesøster, da hun kom. Litt smålego. To fargestifter. To ballonger.
Men så kom Lillebror. Dette er hans kalender. Og hans første adventstid var han 9 måneder. Det passet ikke helt å få noe på deling med treåringen og femåringen. Samtidig ville jeg at de to store skulle skjønne at den lille godklumpen skulle få på lik linje med dem, at de nå virkelig var tre. Så da endte jeg for første gang på 72 pakker. Slik ble det.
Men de hang jo på en snor langs bokhylla, - og et år i et vindu... Til jeg satte i gang - i god tid et år - og lagde kalendrene deres. Sagde til og malte MDF-plater. Decoupagedekorasjoner. Litt gullmaling og messingstifter. Her er Lillebrors og frøknas kalendre.Nå hører de til. Det er noe av det vi pusler med og gleder oss over - og som pynter opp i adventstida.
Sjuåringens englekalender. Gutta har nisser og akende barn....(Og de hadde sikkert vært strålende begeistret for en sjokoladekalender med en Donaldnisse utenpå også. Så jeg må slå fast for meg selv at dette kalenderopplegget det er noe jeg har valgt - fordi jeg synes det er fint og hyggelig. Og tenk, det synes visst gjengen omkring meg også!)
ha en fin førstedesemberdag! Hold varmen!!
Kjempefine kalendre! Jeg liker de gammeldagse englene og gråpapiret. Datteren vår på to år får sin første ordentlige julekalender i år med pakker. Hun var stor i øynene da hun så alle småpakkene som hang på kjøkkenet i dag morges. Jeg kan ikke akkurat skryte av selve adventskalenderen... Ville så gjerne lage en fin en til henne som hun kan ha i årene fremover, men fant aldri en idé som jeg ble riktig fornøyd med. Derfor har jeg utsatt det til neste år og nå henger pakkene på den nye korktavelen på kjøkkenet. Med fint papir så fungerer det ganske bra det også :)
SvarSlettDet var jo sånn jeg gjorde det også i mange år. Pent papir på en snor. Veldig fint det også. Men så hadde jeg så lyst til å lage noe - så endelig ble det disse.
SvarSlettSå fine kalendere du har laget! Her holder vi oss trofast til den min mor broderte, den har blitt delt av to barn før og får duge en generasjon til. Og plass til twistbiter og smågaver er det ( her er det ideen om nedtelling som er viktig, ikke skal-ha,skal-ha,skal-ha som jeg merker en del barn er ganske opphengt i og som jeg mistenker foreldene selv er skyld i.
SvarSlettGammel brodert kalender må jo være det aller fineste! Ja - kalender får være nedtelling - og eventuelt koselig dekorasjon. Og - som jeg sier og skriver i ett sett, synes jeg - det er vi voksne som formidler tradisjonene og verdiene, om det er forbrukskultur - eller alternativer.... Du har så rett!
SvarSlett