Vi trenger alle nye sjanser. Vi er alle underveis. Litt på halv tolv. Litt "nesten". Nesten der - men fortsatt underveis.
Slik er livet. Slik er det å være menneske.
Et nytt år. Vi kan bagatellisere det - hva er egentlig forskjellen... Eller vi kan bruke anledningen til å tenke litt, snakke litt, skrive litt, velge å se på overgangen fra 31.12 til 1.1. som en overgang. Vi skaper selv disse begrepsmessige rammene om livet. Er det en overgang - eller ikke....
Jeg fortelle mine tre små at vi kan bruke nyttårsaften til å tenke litt store viktige ting. Ønske noe. Velge noe. Planlegge noe, - noe som vi vil prøve på - noe vi kan få til. Kan vi dra til Irland, spør veslejenta - og føyer til at hennes nyttårforsett er å skrive like jevne løkkebokstaver som bestevenninnen....
Det meste fortsetter. Få av oss har revolusjoner på nyttårsnatta.
Og den tida er over - for noen av oss - da vi høyest verdsatte alle de åpne mulighetene, alle valgene som ennå ikke var gjort, alt det ubegrensede. Slik var ungdommen, utsette valgene, binde seg minst mulig, eie minst mulig, ha flest mulig åpne, ikke-valgte muligheter....
Nå er det begrensningene som er basis. Her har man jo valgt en mann, for riktig lenge siden, her har man tre små med alt sitt, et hus som sitter fast i bakken - og ymse annet som rammer om det som er og skal være livet. Det gode livet innenfor rammene. Alle de daglige behovene. Alle klokkeslettene som strømmer på så snart det nye året har fått noen dager på seg - da blir det skole og kor og skitrening og FAU-møter og andre knagger igjen, skal du se...
Rammer gir også muligheter. Rammer er livet. Det realiserte livet, ikke bare uforløste muligheter - men de virkelige, smertefulle, harde, tunge, andpustne - og varme rammene om det virkelige livet. Det som leves, ikke bare drømmes.
Og så får vi drømme og lengtes innenfor rammene. Og kanskje noe kan bli nye muligheter. Nye sjanser. I det nye året. Først får vi tenke. Og lengte. Og strekke oss.
En ny vår til våren.. - nye syriner i lekehusveggen, for eksempel....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)