"Dere er rare - dere er de eneste jeg kjenner som har et tre på kjøkkenet!" sa bestevenninnen til sjuåringen en av de første gangene hun satt her på kjøkkenet.
Ja - vi har et tre på kjøkkenet. En to-meters grein fra en syrinbusk fra hagen. Fjorårets byggevirksomhet medførte at vår store, store, fantastiske gamle lilla syrin måtte flyttes for å reddes. Å grave opp en stor busk skader røtter. Da må man beskjære tilsvarende. Derav en stor haug med syringreiner - og da tilbygget sto ferdig og kjøkkenet kunne tas i bruk, fikk en av de flotteste greinene flytte inn i en stor potte på kjøkkenet.
(Og den omplantede syrinbusken ute - den overlevde - den fikk til og med blomster sommeren som var! Nå skal den vokse seg stor og frodig igjen, på et trygt sted!)
Det er et årstidstre. Jeg liker så godt årstidspynt! Vi pynter ikke bare til jul - men også til vinter - og vår og sommer og høst. Og til påske kommer det jo noen egg... I blant kommer det små vakre lapper med små dikt fra husets mange små skribenter...
Treet nå i desember er preget av vinter og juleforventninger.
Men vi er litt rare. Og vi liker det - det gjør bestevenninnen også!
synes det er kuuuuult med tre på kjøkkenet jeg, og skulle gjerne hatt det selv :D
SvarSlettSå koselig! Kult med årstidspynt. Her hadde noen kanskje blitt frista til å slenge sokkene sine eller hårbandet eller noe sånt på et slikt tre, om vi hadde hatt et. Kanskje like greit at vi ikke har plass til et....ja syrinbuskene våre i hagen er ikke noe å skryte av heller så....
SvarSlettEt slikt tre passer vel inn hos deg, Christine - jeg har sett på bildene dine!
SvarSlettOg Elisabeth, vi har også fryktelig mye sokker, hårstrikker og andre livsnødvendigheter flytende rundt i huset - alltid. Men de har klart å unngå akkurat dette treet. Men andre fine hyller og sånn som jeg prøver å gjøre litt fine med lys og blomsterpotte og sånn drukner plutselig under Aftenposten, sfo-lapper, gensere og halvtomme matbokser! :-)