skjerme barna?

Vi ønsker alle det gode for våre barn. Vi vil at de skal ha gode dager, gode drømmer og en trygg framtid. Vi ønsker å trygge en god og stabil barndom som kan gi dem et godt utgangspunkt for å møte utfordringer seinere i livet.

Men kan vi - og skal vi - skjerme dem mot det som ikke er godt i verden?

Dette er et spørsmål uten klare og enkle svar. Det er en debatt der en bør være klok og trå varlig. Men det er en debatt en må tørre å ta. Ikke bare se forbi problemstillingen. For dette har vi ansvar for - vi voksne.

Denne sommeren ga oss alle en stor oppgave - med hvordan vi alle skulle overhodet klare å tenke om og leve med 22. juli. Og dermed også hvordan vi skulle hjelpe barna våre i møte med dette - utenkelige, skrekkelige, uutholdelige som skjedde.

For det skjedde. Det var sant. Det går ikke an å hoppe over, legge i en skuff - skyve vekk. Vi må håndtere det onde og det skrekkelige. På samme måte som vi må finne en måte å tenke om og leve med at vi lever i en verden der overgrep skjer, der det er krig, sult og nød.

Jeg ønsker jo ikke at mine barn skal leve i en verden der det skjer overgrep og grusomheter, der andre barn sulter og lider nød. Men de lever i denne verden. Jeg må hjelpe dem med å leve her.

Og våre barn - på dette lille hjørnet i verden - er av de som er mest beskyttet, mest priviligert - i hele verden. De kunne jo i teorien skjermes her. Leve et barneliv der det verste som kan skje er å bli nektet mer datatid eller ikke få ketchup på middagen...

Mange, mange andre barn i resten av verden - men også blant oss her - har ikke dette privilegiet. De kan ikke skjermes. Det valget finnes ikke. De lever midt i overgrepene, krigen, sulten, flukten, tapet, frykten og sorgen.

Jeg mener jeg gjør en urett mot mine barn dersom jeg bidrar til at de skal leve i en boble der verden framstår bare god og enkel, og der de ikke gis mulighet til å forstå hvor priviligerte de er. Mine barn, med sitt trygge varme hus og hjemmestrikkede gensere og varme vinterstøvler og hyllene fulle av bøker og gratis helsestell og skole til alle - de skal vokse opp i en verden der de ut fra sitt priviligerte utgangspunkt har et spesielt ansvar. Et ansvar for å bidra til å gjøre verden bedre. Ikke bare skjerme sine egne privilegier.

Men de skal ikke møte verden og grusomhetene alene.

Tilpasset til alder og barnets evner og personlighet må vi være med dem skritt for skritt her i livet og så bør vi:

- sile, filtrere, velge ut. Det er stor forskjell på en treåring og en tiåring. Det er fortsatt mye jeg ikke "frivillig" introduserer tiåringen for. Det er ikke alt en skal høre om. Det er ikke alle detaljer en skal kjenne. Jeg har barn som er for unge til å ha kjent noen eller identifisere seg direkte med ungdommene på Utøya. Vi har gjort omtalen av det som skjedde enkel. Jeg håper det er lenge til de eventuelt tar inn over seg det mareritt-skrekk-helvetet ungdommene på flukt gikk gjennom. Men de vet hva ABB heter, og de vet at han skjøt mange og de vet at han er i fengsel.Og ikke minst - det er mange bilder jeg ikke ønsker at mine barn skal se. Jeg vil være med dem - ikke overlate til nyhetsmedia å introdusere alt ufiltrert og ufortolket.

- tolke, sette inn i en sammenheng, forklare, forenkle, - gjøre det mulig både å forstå og å leve med. Barn trenger forklaringer på sitt nivå. Men de trenger også å få enkelthendelser løftet opp og inn i en meningsfull sammenheng. Vi trenger alle å tenke over hva demokrati egentlig betyr - det er godt og meningsfullt å reflektere rundt dette ut fra terrorangrepet 22. juli, eller situasjonen i Libya. Vi trenger å forstå -og vi trenger å ha en visjon framover.

- gi håp, gi muligheter, gi en framtid. Vi trenger alle et perspektiv framover, vi trenger å løfte blikket så vi ikke knekkes av det onde. Hva kan vi gjøre - og hva gjør vi. Vi går med bøsser og samler inn til minerydding. Vi selger saft og perlekjeder i porten og samler inn til Redd Barna. Vi ser at voksne organiserer nødhjelp etter jordskjelv. Når det verste skjer så sier vi til hverandre at når noen gjør noe så skrekkelig, så må vi andre vise at vi står for det gode - vi må komme med lys og blomster og synge sanger om å gå inn i vår tid.

Det er ungene våre som skal gå videre - inn i sin tid.