Og så skal barna tilbake igjen. I morgen eller etter helga, når den enkelte skole er sikret. Da er det slik at disse barna bor i en by og i et land der det var en svært skummel og ødeleggende eksplosjon i sommer, i tillegg til flere grusomheter som vi alle kjenner til. De skolebarna som er blitt sendt hjem i dag har med seg en erfaring fra i sommer om hvor forferdelig en "eksplosjon" kan være. De har sett bilder eller selv opplevd de store ødeleggelsene i Regjeringskvartalet, bare noen meter eller kilometer fra skolen sin.
Dette har de med seg når de i all hast blir sendt ut og hjem, begrunnet med "eksplosjonsfare".
Mine to skolebarn er kloke, oppegående barn, en av dem med en helt usedvanlig teknisk interesse og innsikt. De får nok med seg det meste av det som blir formidlet til dem. Begge kom hjem redde og eller gråtende i dag, redd for at skolen skal eksplodere, redd for at noen allerede har blitt skadet. Historien hadde allerede vokst for dem ut av proporsjoner, langt ut over det den burde.
Så snakker vi og realitetsorienterer og trøster og bærer. Skolen kommer til å stå der helt fint og kor-permen i garderoben (som det ikke var lov å hente!) - klarer seg helt fint.
Men det sitter i hos dem - jeg ser det - og det er ikke rart.
Så det må de som tar i mot alle disse Oslo-elevene igjen i morgen eller mandag også huske.
Kan ikke få sagt meg mer enig. Mine evakuerte døtre forteller om en svært kaotisk situasjon, der noen klasser ble evakuert bl.a. fordi "noen" fikk melding om eksplosjonsfare på sms, mens de på vei ut gikk forbi klasser som ikke hadde fått beskjed, og alle elevene ble sittende. Hva skal man tenke da som 16-åring, skal man bli redd eller sint? Jeg synes det er forståelig at det her er noen som ikke har tatt sjansen på å sitte med ansvaret hvis noe hadde skjedd, når de hadde kunnskap om en slik risiko. Men samtidig - her må tydeligvis noen gå igjennom rutinene for hvordan man skal håndtere slike situasjoner. Ikke minst, som du påpeker, fordi både små og store skoleelever ikke skal behøve å utsettes for unødig frykt og usikkerhet knyttet til egen og venners sikkerhet. Ikke nå.
SvarSlettJeg er glad for at sikkerhet blir prioritert. Men begrepsbruk er også viktig. Trygghet er ikke bare en objektiv størrelse - men også en subjektiv opplevelse. Hvis skoler bare "plutselig" kan "eksplodere" sånn på en vanlig torsdag, så tar det litt tid å gjenerobre tryggheten. Det utenkelige har dessverre skjedd før - har disse barna lært.
SvarSlettMen vi går videre. Vår skole hadde ingen defekte slukkeapparater, viste det seg utpå kvelden. Nå er jeg spent på hva slags debriefing skolen har lagt opp til i dag....