Høstasters fra hagen og loppemarkedsduk. Stoler fra farmor, det gamle bordet med ileggsplatene er fra mormor. Gardiner sydd i høst. (Det andre stuevinduet skal også få en vakker dag...) Her er det godt å være. Her tegner vi, spiller spill, legger puslespill og her spiser vi i helgene og når vi er mange...
Jeg skulle ønske livet var så enkelt. At det holdt, at det ikke trengtes mer -at det bare var å komme hjem og samles, ved ovnen, rundt bordet, lage sunn mat og stoppe noen ullsokker - at ikke var så mange svinger å henge med i der ute, at ikke alt skulle være så shiny og fint og flott alltid, at ungene mine vokste opp i en enklere verden. At det ikke var så mye å kjøpe overalt, at det ikke var så mange balanseganger en skulle mestre. Så mye bråk. Så mange distraksjoner - så mye press. At det var enklere.
Dream on....
Kanskje kan det blir slik for dine barn når de er voksne? I hvert fall tror jeg det etterhvert vil oppstå flere parallelle grupper i storsamunnet der det er mulig å velge et liv som passer en selv bedre. Min far og hans nye familie (hvor mine to søstre hjemmeskoleres i takt med steinerpedagogikk) i USA lever langt på vei både i og på utsiden av samfunnet. Barna virker å være mer beskyttet slik.
SvarSlettDet er rart med disse tingene. Observerer man barn, er det tingene de klarer om. Har de ingenting annet enn ei lang slette eller en liten lysning i skogen, synes jeg det ofte er slik at de leker bedre sammen. Jeg er en person som kaster lite, og jeg synes ofte det er slitsomt med alle tingene jeg har.
SvarSlettJeg undrer ofte på hvorfor det ikke er så enkelt. Det er jo jeg, og vi, som skaper alle disse triste utfordringene omkring oss. Hvorfor?
Jeg prøver så godt jeg kan å leve dagene etter hva jeg vil minnes. En dag vil det være det kjæreste jeg har. Men det er ikke enklet ...
Ps Takk for gode kommentarer på innlegget om å bli eldre.
ja, krangler om skulle det da være.
SvarSlettTakk for gode kommentarer fra dere to, dere forsto meg - takk! Og - ja, Heidi, - jeg prøver å legge grunnlaget for at barna mine skal kunne greie seg og verdsette et liv også i et annet slags samfunn enn det overflodssamfunnet som trenger seg på rundt dem. (Men jeg ønsker meg det nå!)
SvarSlett