godt sagt i grunnen

"Godta mylderet" - skrev jeg engang i en bloggtekst i fjor høst. Det var igrunnen godt sagt. Det gir den beste flyten. De dagene jeg lever i dette - godtar mylderet - ikke stritter i mot - ikke lar frustrasjonen over egne planer få prege stemninga. Det er så mye som går og går bra - når en bare går inn i det - lever med det - senker skuldrene og "godtar mylderet". Lever en sammen med mange, og kjenner enda flere som skal ut og inn av huset og livet i ett sett - da myldrer det, da skjer så mangt, det kan og bør nytes. Det går rundt allikevel.

"Helt ryddig får vi det aldri" - har jeg visst også skrevet en gang eller flere. Også veldig godt sagt. Henger nøye sammen med å godta mylderet. Her merkes det at det lever en gjeng med mye på gang. Noen av oss rydder rimelig mye... faktisk, og så myldrer det jo fram igjen - benkeflater og bord og gulv er til for å brukes og fylles med liv, gang på gang. Vi skal jo ikke bare oppbevare livet i pene Ikea-bokser oppover i hyllene - vi skal jo leve det.

Dra lasset sammen er et budskap jeg også har blogget om titt og stadig. "Familiedugnad" er for eksempel et godt begrep. Det gir mye harmoni i heimen når det er et godtatt premiss at vi alle må bidra. At det slett ikke er en slags implisitt aldersgrense mellom store og små som gjør at "små" ikke kan hente, ordne, rydde, fikse - for eksempel. Jeg synes ungene alltid roer seg mer, senker egne skuldre mer - når de er med og ordner det som skal til, i stedet for at de får "jobben" med å mase...

Dagen i dag starte med magesyk Lillebror med mye behov for hjelp, en pappakjæreste som hadde reist avgårde for lenge siden, en tredjeklassing som skulle på skogtur og plutselig hadde mange nye planer om hva som burde være med i sekken, og en femteklassing som ikke hadde noen planer overhodet om å stå opp. Og klokka var sju og mor var trøtt og har tatt på seg for mye jobb akkurat nå... Litt mye mylder og rot på en gang, kanskje. Men så ser vi hverandre, ser at vi er trøtte og har mye som må ordnes på kort tid - men dette skal vi klare, mor får stelle minsten, de store tar ansvar og lager frokost, turutstyr og matpakker og alt ordner vi også på skift - det blir ro og samarbeid og en god start tross alt. Og det blir sykestell og skrivejobb og tur- og skoleunger glade hjem og en friskere Lillebror etterhvert, og brødbakst og fisk og trening(er) og musikkøvelser og lekser og alt det mylderet som skal høre til. Nå er det mitt eget stille mylder og mine papirer som ligger utover. Kveld og litt mer mammajobb før lysene blåses ut...