En gang i tida var jeg skeptisk til Halloween. Hva slags mas var nå dette, da?! Særlig da det var tre bittesmå som skulle legges og ammes og jeg vet-ikke-hva omtrent på denne tida da de store skumle barna var ute og ringte på og bråkte og mente at jeg skulle gi dem godteri! Hjelpe meg!! Så jeg har en forståelse for Halloween-skeptikerne, langt baki der. Men her i huset er den fasen over for mange år siden. Og du som er skeptisk og benytter sjansen til å rynke på nesa siste oktober hvert år – her er to små argumenter til deg
- For det første – tenk at du er barn og det finnes en mulighet for en bitteliten hverdagsfestelighet i den nest-mørkeste tida på året – da en kan både kle seg ut – gå ute i mørket – og få godterier! Hvem under femten år kan være mot en så fantastisk idè? (Og har du virkelig hjerte til å surmule over denne begeistringen…?)
- Og for det andre – ad motstand mot “amerikanske påfunn” – kjære vene, voksne menneske – se nå på ditt eget voksenliv og hva du velger å plukke herfra og derfra i verden for din fornøyelse og forlystelse – hva er den prinsipielle forskjellen, egentlig??
Live and let live – det er da ikke verdens undergang om ungene morer seg med å gå ute med lyktene sine – godt passet på – i en mørk høstkveld.
Og ad kommersen – det er faktisk slik at verken Halloween eller jul eller barnebursdager eller noe annet trenger å komme i mengdevis i poser fra Nille – eller lignende. En trenger ikke kjøpe fest og moro.
En trenger ikke følge kjøpe-strømmen, fordi om en senker skuldrene og ikke går mot strømmen på trass… En kan gjøre ting på sin egen måte.
For eksempel kan Halloween være anledningen til litt klipp og lim og søm og moro. Gjøre og lage ting selv – hvis en har lyst. Det har vi kost oss med i dag. Rett og slett hatt "Halloween-verksted" - rett før juleverkstedtida tar til...
(Eller en kan bare grave noe ut av skapene som kan omskapes til et kostyme, husk at det er mørkt, det skal ikke mye til!). Med min lengsel etter sy-tid så har det blitt fine Halloween-kapper til alle tre barna de siste dagene – og en heksekjole som straks er ferdig.
Og så har ungene selv laget godte-vesker, her skal det samles godter med stil.
Og ja – vi har gresskar også. Det går bra. Verden går ikke under av at vi begeistres over et utskjært gresskar med lys i. Det går nok bra.
Etter flere år som student (og nå stipendiat) i USA, har jeg nesten blitt misunnelig på de som vokste opp med Halloween-feiringer. Kombinasjonen av å kle seg ut og få spise masse godteri er jo et helt fantastisk konsept når du er liten. Dessuten er det fint med lykter og grufulle dekorasjoner i høstmørket :) (Hus med utelyset av, eller uten gresskarlykter eller lignende, lar ungene riktignok være i fred -- akkurat den delen er jeg usikker på om nordmenn fikk med seg.)
SvarSlettKostymefester for oss som er blitt litt eldre, er heller ikke feil. Kos dere med Halloween-feiringa!
Takk. Jeg er fortsatt der at jeg er litt skeptisk. Synes liksom ikke det er stuerent å tigge godis på døra hos folk. Julebukk synes jeg er langt bedre for da synger man faktisk for å få noe.
SvarSlettMen må innrømme at det er blitt koseligere med Halloween de siste åra. Nå er det snille, små, søte barn som tigger godt, ikke rampete gutter på 12 som krever å få egg eller dorull om du ikke har godteri å gi dem.
Jeg har også innsett at halloween har kommet for å bli. Jeg føyser det ikke opp, med sier heller ikke at det bare er tull, sånn som jeg gjorde for noen år siden. Nå får gutta lov til å gå halloween hvis de ønsker det.
SvarSlettJeg har også kapitulert og innsett at Halloween er her. Det jeg ikke liker, er hvordan skjeletter, hodeskaller og andre lignende effekter brukes som dekorasjon og kostyme. For meg er det respektløst og ufint å pynte med gravstøtter i isopor og la barna vandre rundt som beinrangler i håp om å få snop. Ja til å snakke om død og sorg, nei til å bruke det som morosaker.
SvarSlettI likhet med Elisabeth liker jeg også julebukk bedre, og jeg synes det er litt synd at det er kommet litt i bakgrunnen for Halloween. Nå er jeg riktignok ikke like kritisk som jeg var før, men kjøper fortsatt ikke inn godteri for dagen.
SvarSlettAnonym gir jo en grei oppskrift på hvordan en kan slippe godis-tigging - hvis en ikke ønsker å være med - det er ingen tvang, skru av lyset, det gjorde vi da vi hadde mange små som skulle legges. Og det er jo helt greit å like julebukkene bedre, det er jo ingen motsetning mellom disse tradisjonene (men å gå julebukk er det bare mine barn som gjør her i nabolaget).
SvarSlettJeg har vel på en måte kapitulert "med et smil". Jeg synes det er så mye annet å opprøres over her i verden, at jeg ikke vil bruke krefter på å være motstander av utkledning og godteri. Jeg vil heller prøve å la mine få et fornuftig (og hyggelig) forhold til det hele, til hvordan en oppfører seg når en er ute, i forhold til kjøpe-maset knyttet til slikt - og også som vist, utnytte anledningen til å ha litt "verksted" her hjemme.
Og alt det dødning-fokuset går det jo også an å være en motvekt mot, så jeg prøver. Heksekjolen er ferdig!
Jeg har ikke helt kastet meg på bølgen. Vi pynter ikke huset. Har ikke fest. Men ungene går Halloween. Og de deltar på Halloween-fester når de er invitert på det. Det plager meg på ingen måte at vi har hilst en ny, amerikansk tradisjon velkommen. Verden går fremover. Noe dør ut, andre ting kommer til. Sånn er det bare. Jeg har andre kampsaker. Halloween gidder jeg virkelig ikke å hisse meg opp over.
SvarSlettHyggelig å se hva dere gjør ifm. Halloween. :-)
Syns dette var gode argumenter, særlig det siste. Vi har "bestandig" feira Halloween - og det begynner jo å bli noen år. Vi samles hos hverandre og lager litt ekstra kos. Vi følger ungene ut og banker på der vi vet at det er ok.
SvarSlettOg de som ikke vil ha besøk, de slipper.
Jeg hadde klart meg utmerket uten Halloween. Men jeg synes jo også det finnes verre ting her i verden, må jeg vel si. Og jeg synes det går an å være med på å forme en såpass ny tradisjon - så ikke penge-kjøpe-rushet tar over helt. Lykt og lys og utkledning går an å håndtere helt greit. Og så ferdig med det.
SvarSlett