Det er mye vi må. Det blir å henge med i svingene noen dager. Mange mennesker ut og inn av huset, mye å huske, mange kabaler som skal gå opp. Det er jo godt - at vi svinger oss - at vi klarer og mestrer og sjonglerer der ut i verden - og får middagen på bordet og leksene gjort til og med. Det er jo bra. Mye vi må - og mye vi klarer. Det skal vi ikke klage på. Selv om det blir kveldsarbeid på to pc-er for de to voksne noen ganger for å få kabalene til å gå opp.
Men det må balanseres. Det må være noe annet også. Noe vi ikke må. "Fri" - eller "ingenting" eller "surring" - eller "pause". Noe - noe vi ikke må.
At ovnen lyser varmt og knitrer. At et lys skinner i vinduskarmen. At en kan ligge en stund på sofaen med en varm og god klump av en lykkelig femåring. At en kan hjelpe åtteåringen med å sy en dokkehusgardin helt selv på maskin. At en kan lese en bok. Se ut av vinduet. Drikke en kanne te hver morgen. Sitte med minst et barn i hver armkrok og se barne-tv og ikke være effektiv og rydde samtidig.... Ha helger som først og fremst er familietid og fritid - ikke spennende prestasjoner... At en kan lande på kjøkkenet med den andre voksne - mange kvelder i uka i hvertfall - og ha en kveldsprat før livet stormer videre og neste dag melder seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)