torsdag 1. desember 2011

Selvlaget, en falsk idyll?



Desember og førjulstid er "lage-tid" for meg. Det er noe jeg har lyst til året rundt og som stimuleres av ekstra motivasjon i forhold til gaver og pynt og fellesskap med ungene mine på denne tida. Og når vi først bor på denne kalde enden av jordkloden - så er jo lagetid en god side av innelivet i denne årstida.

Så kan en jo lure på om en skal vise fram ting en lager, som slett ikke er makeløse og fantastiske, men rett og slett verdifulle for min egen lagelyst - og kanskje for en og annen mottaker. Faller jeg rett i cup-cakes-fella, da? Blir jeg en feminist-dødare, svikter jeg likestillingen fordi jeg strikker, gjør jeg ikke nok ære på min lange universitetsutdanning fordi jeg syr og klipper og limer? Bidrar jeg til en idealisering av tanketomt pyntefjas (ved å ta bilde av votter??)
Og ikke minst - mister jeg taket på å være en seriøs og politisk bevisst borger i verden?

Mange tunge spørsmål der en sitter med saks og garn...

Vi mennesker er sammensatte. Å ta ansvar og være seriøs og nyansert nødvendiggjør ikke at en utelukker synåler og strikketøy i livet. Å skape noe kreativt er et ganske menneskelig behov, som mange av oss har. Min vektlegging av å lage ting selv er delvis ut fra et slikt behov og en interesse og delvis tungt innvevd i et ønske om lavere forbruk, mindre "kjøping" og mer "sjølberging" (å være sjølforsynt med papirstjerner er jo kanskje ikke avgjørende, å være sjølforsynt med ullvotter og luer er jo ikke så ille...). Bildet over - etter litt hverdagslig klipp og lim og lagevirksomhet ved min yngste sønn og meg, bør gjøre det åpenbart at særlig pyntefjasete idealer ønsker jeg ikke å fremme. Legg tydelig merke til papirhaugen på gulvet. Vi er underveis. Skal fortsette. Trenger en egentlig å koste for hver gang?
Og merk at dette er mer og mindre slik det store stuebordet ser ut hele uka for tida, før vi rydder til fredagsmiddagen. En del andre kroker av huset også. Så et nærbilde av ferdige votter lyver naturligvis. Rundt ligger rotet. Rundt er livet. Og vi er underveis hele gjengen.

Ha en fin dag.

Jeg har laget kalendre også forresten. Skal våge meg på å legge ut innlegg om dem seinere, etter denne fortalen.

2 kommentarer:

  1. Jeg tror ikke du blir en feminist-dødare bare for om du har huslige sysler du liker og er flink til.

    Det er mer når folk fremstiller husstellet som "larger than life" at jeg blir litt skeptisk. Særlig om de skal bruke det som et argument på at feminismen er teit.

    Jeg liker jo også å bake og drive med håndarbeid, men noen ganger er håndarbeidet mitt å lage faner for å gå i demo.

    SvarSlett
  2. Hei, Martine. Nei - jeg tror jo heller ikke at jeg knuser feminismen og viktige samfunnskamper fordi jeg tar meg av ting og tang av praktisk art i hus og hjem. Jeg mener ikke dette - men jeg synes debatten i blant vinkles den veien - og da var dette en av mine litt løse og ledige kommentarer til en slik vinkling.
    Å bruke vår kreativitet og praktiske innsats både til nære formål (varme votter til egne barn) og til viktige samfunnskamper er faktisk ingen motsetning.
    Det der med "larger than life" vet jeg ikke helt hva betyr i denne sammenheng. Life er vel størst uansett. Men mye av det praktiske og nære arbeidet er ganske grunnleggende for livet, da. Mat og sånn - uansett om en gjør det selv eller kjøper det - og uansett om en estetiserer og tar bilde av det og sånt - så trenger vi jo en del basis-husarbeid alle sammmen.
    Ha en super dag!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)