De siste dagene har debatten om oppførsel og folkeskikk på nettet tatt fart. Superbloggeren Voe har lagt inn årene, hun orket ikke flere negative kommentarer. Vi har også fått lese historien om omfattende nett-mobbing av en liten ti-åring med egen blogg.
Og så reagerer vi - og så diskuterer vi. Og det er bra. (Se for eksempel debatten på mammadamens blogg om dette temaet.)
Noen mener tydeligvis at hvis man viser seg fram, skriver seg fram på blogg, facebook eller andre steder - så får man tåle steken.
Hva i alle dager betyr nå det? Betyr det også at hvis jeg våger meg på butikken, eller på trikken, eller på kino - så må jeg tåle å bli dyttet eller kalt stygge ting, for slik er det bare....?
Menneskelivet, og fellesskapslivet blant oss mennesker er menneskeskapt. Vi skaper selv de samfunnsformer, de normer og de verdier vi lever med og innenfor. Det er knapt noe i menneskelivet som "bare er slik". Selv fødsel og død finnes det uendelige menneskeomskrevne, verdiinnpakkede versjoner av. Ingenting er "bare slik". Vi velger, vi definerer, vi endrer og påvirker - og vi fyller livet og alle dets små og store detaljer med mening.
Og vi velger normer og nivå for omgangsformer. Ny kommunikasjonsteknologi endrer ikke på det.
Steinaldermenneskene som støtte på nye stammer i urskogene hadde ikke nødvendigvis et ferdig sett med høflighetsfraser som ble utvekslet. Det kan vel ha vært både knuffing og skjellsord og fiendtlige innstillinger. Vikingferder og korstog er heller ikke kjent for høviske møter mellom ukjente.
Møtet mellom mennesker - fysisk - eller virtuelt - er ikke i utgangspunktet et enkelt prosjekt. Men vi lager oss normer og regler for skikk og bruk. En verden der en ikke blir slått i hjel rundt neste fjellknaus fordi en støter på en annen - eller der en ikke risikerer nettmobbing i tusen versjoner fordi en ytrer seg i fellesskapet - en slik verden er en sivilisert verden og en bedre verden for oss alle.
Ikke alles kamp mot alle, men et normregulert fellesskap.
Og poenget mitt er at sivilisasjon aldri har kommet av seg selv. Det er et menneskeskapt fenomen. Vi må ville det.
Og stort sett vil vi det. Noen nyter villmarksfriheten på nettet og ønsker å skjerme sin frihet mot fellesskapsnormer og sivilisasjon.
Min spådom - eller mitt håp - er at disse vil ende i mindretall.
Men det krever at vi andre faktisk tar disse debattene alvorlig, at vi ikke godtar at nettvirkeligheten skal være en normløs villmark - og at vi tar et selvstendig ansvar for vår egen stemme i nett-fellesskapet.
Vi skaper det siviliserte samfunn, også på nettet, når vi vil.
Heisan! Kom hjem for halvannet døgn siden, og prøver å oppdatere meg på bloggfronten. Fikk med meg dete med Voe. Og har tidligere sett videoene til den søte tiåringen - synes hun var flink og velformulert. Men burde hatt noen som hadde veiledet henne...viktig som foreldre å passe på.
SvarSlettMerker dette med stygge kommentarer er mye mer utbredt blant de yngre bloggerne. Jeg har fått et par usaklige kommentarer, og da selvfølgelig fra "anonym". Jeg som skriver en litt flåsete blogg tar gjerne imot flåsete kommentarer. Det er selbfølgelig også helt greit at noen er uenige i det jeg skriver. Men når folk kommenterer ting som ikke har noe med blogginnlegget å gjøre, og kun skriver negativt, så kan man likesågodt la være å skrive noe.
Synd at Voe, som virker som ei jente som er genuint opptatt av lesene sine, som er positiv og hyggelig, får så mye dritt tilbake.
Men det jeg egentlig var innom for å skrive, var : Godt nytt år! Hyggelig å "bli kjent" med deg i året som gikk, gleder me til å følge deg på nyåret!
Et utrolig godt innlegg! Jeg synes nettopp dette bør være det grunnleggende ved hele debatten. Og jeg forstår ikke at man i større grad skal måtte tåle steken på internett enn i den virkelige verden! Jeg tenker også at nettets anonymitet gir samme følelse som det å være del av en gruppe i den virkelige verden gir. Ansvaret man føler og tar ved å gjøre andre vondt blir mindre. I den virkelige verden har man “de andre” å skjule seg bak. På nettet er anonymiteten større, og gir enda bedre skjul. Jeg tror derfor ansvarsfraskrivelsen og hemningstapet på nettet blir større. Vi spiller alle en rolle i andres liv. Noen ganger er rollen liten, andre ganger stor. Både i den virkelige verden og på internett er dette en rolle vi uansett må ta på alvor. Vi har et ansvar.
SvarSlettØnsker deg en fin dag:-)
Takk for kommentarene fra dere to - som jo er vant til å få mange og mange slags kommentarer på deres blogger.
SvarSlettJeg reflekterer over dette med anonymiteten. Det er et tankekors med all anonymitet og oppfordring til anonymitet på nettet - vi kan risikere å bidra til en kultur der vi ikke står for det vi gjør, vi holder oss skjult, og dermed kan folk komme til å gjøre og si ting de ellers ikke ville gjort.
Dere har jo begge valgt å "vise hvem dere er" på bloggene, jeg har valgt å være her uten mitt eget navn og bilde, foreløpig. Men dette er noe jeg tenker over, jeg ønsker jo ikke bidra til en generelt negativ "skjule-seg-kultur" med slike negative konsekvenser.
:-)