Lese for og med mellomstore barn

Vi har alltid lest masse i denne familien. Bokhyllene er fulle - både i stua, i kjellerstua, i trappegangene og på alle soverommene. Og enda laster vi opp mange ganger i måneden på biblioteket og saumfarer loppemarkeder både høst og vår.

Så det leses. Bøker. Blader. Aviser. Flere bøker. Faglitteratur og skjønnlitteratur.

Og nå har vi jo tre lesende barn. Alle barna leser litt for seg selv på senga før de slår av lyset om kvelden - hvor lenge er avhengig av hvor raske de er til å komme seg i seng, for lyset skal av til fast tid. Når de kommer hjem fra skolen på ettermiddagene og er slitne - så er det gjerne bøker og blader de tyr til, rundt kjøkkenbordet eller langflat i sofaen. Og på helgemorgenene leses det i timesvis på senga før seine frokoster...

Og så har vi den stunden vi gleder oss til alle sammen hver dag - kveldsmatlesingen med ei felles høytlesningsbok som vi samler oss rundt. Minstemann er ofte allerede i pysjen, lysene er tent, teen er varm og det er mat til ungene, te til de voksne og frukt til alle. Og pappakjæresten leser - mens jeg strikker eller stopper og det er ofte rett så idyllisk. ("Jeg liker så godt å lese høyt!" - Sier han. Så fint! Det gjør jeg og - men jeg nyter også at jeg kan bli lest for mens jeg strikker). Joda. Og før noen kritiserer for mye idyll - så kan jeg jo nevne både at tranflaska også står på bordet, noen ganger er det noen som krangler og noen ganger er det noen som tuller så mye at det blir lite lesing - så det så. Men stort sett er det veldig fint.

Vi valgte denne tida til felles høytlesning for mange år siden, vi strevde med at det ble alt for mange faste poster på kveldsprogrammet og så at vi måtte slå sammen noe - kveldsmat og bok ble naturlig. Dessuten - med tre sengekanter ble det vanskelig å lese for hver og en på hver sengekant. (Men egen godnattasang på hver kant blir det fortsatt!)

Så kan en jo tenke at med tre mellomstore, lesende barn, så ville høytlesinga falle bort. Ikke ennå i hvertfall. Egentlig har den fått enda større verdi, fått en enda mer sentral plass i familielivet nå - nettopp fordi vi er forholdsvis likestilte - alle kan også "egentlig" lese selv. Men når vi leser en bok høyt sammen - så er det en opplevelse vi deler, sammen. Vi er spente sammen, vi ler sammen, vi gråter i blant sammen og vi har en hel haug med litterære fellesopplevelser som danner en felles referanseramme i familien. Husker du Veien til Agra, husker du det som skjedde i den andre Harry Potter-boka, - vi kjenner ei som er blind, det er Mary, søsteren til Laura Ingalls i Huset på prærien-bøkene, vi har sammen kjent på skrekken for Tengil og Katla, og vi har sammen trillet noen tårer når Rasmus på loffen får et hjem og en kattunge på slutten av en lang vandring.....

Nå leser vi Frendeløs av Hector Malot. Jeg fant den på et bruktsalg og ungene fikk den av oss til jul. Jeg husket den fra egen barndom - men var spent på hvordan ungene ville oppleve denne ganske gamle boka. Den er skrevet i 1878 og handler om hittebarnet Remi som blir leid ut til gatesangeren Vitalis og vandrer rundt i Frankrike med ham og dyrene hans. Det er en spennende og rørende historie som går rett inn hos oss alle fem. Det er samtidig et rått bilde av en tid der fattigfolk og særlig foreldreløse fattigunger ikke var stort verdt. Vergeløse barn sulter, tigger, blir forlatt, blir slått. Mange av Remis nærmeste dør rundt ham. Fattigfolk - som har ingenting - mister resten og blir satt i gjeldsfengsel og fratas barna sine. Jeg ser at ungene  mine rystes av skjebnene og av det manglende sikkerhetsnettet. Det gir mye rom for å snakke om før og nå - om verdier i det samfunnet vi selv lever i - og samtidig parallellene til hvordan mange fortsatt har det i dag. Fattigdom, utnyttelse og tragedie er dessverre ikke bare fortidige fenomener.

Og det gir stor spenning, store opplevelser og store forventninger til neste kapittel - i morgen.
Så lesning med mellomstore barn - det fortsetter vi med!

(Bildet - er verken fra kveldsmatbordet vårt eller fra Remis vandringer. Det er fra våre egne vandringer i Irland i sommer -fra Valentia Island på Atlanterhavskysten av Irland. På vår rundreise i sommer leste vi fra Røvet av vikinger og Flukten fra vikingene (av Torill Thorstad Hauger) - om to irske barn som ble røvet til Norge av vikinger - og som til slutt kom hjem igjen til den grønne øya og familien sin.)