Fredagstanker: Tung tids tale

I dag låner jeg en annens kloke, kloke stemme, Halldis Moren Vesaas fra 1945.

 (Kan en snakke om tunge tider i en tid som vår? Med all vår overflod og begivenheter som sprenger alle tidsskjemaer.... Ingen glasstak, ingen grenser, frislepp og velstand - hva kan vel være tungt?)

Livet i seg selv har tyngde hvis vi har tid til å kjenne etter. Og noen trenger deg - alltid, midt i travelheten din, der du løper mot helga, der du sjonglerer alle kabalene dine og lykkes med målene dine. 

Vi kan alltid løfte og trøste og bære og varme. Det er alltid tunge tider. Det er alltid tid for å ta seg tid til andre.

"Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!"

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg - no lenger,
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt i mot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm.

Halldis Moren Vesaas (1945)