- jo, mulititaskeren, blekksprutmammaen, hun som skryter av høy simultankapasitet... hun vet ikke helt opp og ned på utfordringene om dagen. Og så dette fokuset på en selv - det er jo ikke så lett å håndtere - alltid lettere når en kan tenne lys for og strikke sokker til andre...
- men når en grubler og strever og ligger våken - så merker en jo at en lever. Det går ikke av seg selv, det er mothaker og høye skuldre og kort lunte. Det merkes. Jaja.
Og vårsola lyser over papirene. Og i ettermiddag skal jeg rake mer i hagen og spille fotball med Lillebror.
Ha en fin vårdag.
Klart det merkes! Men du verden så kjedelig det hadde vært med stillstand. Vi klarer tøffe perioder, så lenge de ikke tar helt overhånd, tenker jeg!
SvarSlett- i blant tar det jo overhånd. Men det er også slik livet er. Og så kommer nye faser - seinere.
SvarSlett