nye faser

Det går an å sovne på en strand. For eksempel en hvit hvit strand i Danmark, med bølger og skjell. For en har så store barn at det holder med èn våken voksen som holder øye med det som skal holdes øye med. Og det blåser slik at solskinnet ikke blir for sterkt. Og en kan sove og få nye krefter til mer liv og latter.

Det går an å være voksen og kaste seg ut i bølgene og svømme selv, langt langt. Akkurat som hjemme i skogstjernet. Og kjenne sommergleden, den barnslige barnlige sommergleden over at dette er klart klart gjennomskinnelig saltvann - der nede er sandbunnen, jeg kan se mange meter ned, det er bølger, sol og sommer. Og til og med i "utlandet" - i gode deilige sommerlige Danmark.

En kan senke skuldrene. Alle er ikke bittesmå lenger. Det er ikke bare mat og stell og bæring. Det går noen flere minutter i mellom hver gang noen gråter.

Alt til sin tid. Nå er det denne tiden. Vi er underveis hele gjengen. Og det finnes små lommer for "bare meg". Lese en bok, sove litt, drikke en hel kopp kaffe mens den er varm, svømme alene - langt - uten å se meg til bake.

(Bildet: Best uten badebukse. Lillebror i Danmark!)