Noch mal Liebe. Og noen tips!

Kjære Carina med bloggen Her på Sandaker har gitt meg en award og meget rosende omtale på sin blogg. Jeg takker og bukker og takker og bukker. Det er stort å få skribentros av en som skriver så godt selv! 
Så da må jeg til pers igjen og svare på artige spørsmål, denne gang formulert av Carina:

1. Hvorfor startet du blogg og har den blitt slik du trodde den skulle? Evt hva ble annerledes?

Jeg startet fordi jeg trenger å skrive og gjerne også ville at noen skulle lese det jeg skrev. Jeg tar ikke alltid så godt vare på egne behov, prioriterer for ofte å gjøre det jeg "må" framfor det jeg gjerne vil for min egen del. Da jeg startet bloggen var det mange må-prosjekter rundt meg. Et av dem var min evige doktoravhandling som måtte skrives ferdig. Tungt og seriøst. Bloggen ga meg et sted der jeg i stedet kunne skrive fort og lett. 

Bloggen har blitt et godt eget skrivested. Det har også blitt et sted jeg møter andre og lærer mye om andre, andres liv og tanker. Jeg er glad for å ha lesere og få kommentarer. Jeg ønsker meg å bli enda mer lest...

2.Hva gjør du for å hente deg inn når du mister kontrollen og helst vil gi opp/flykte/spise en diger boks iskrem?

Vel, noen ganger skriker og kjefter jeg. (Det er jo det en ikke skal, så det burde jeg vel ikke si.) En annen ikke så bra reaksjon er jo faktisk å gi opp, bli tafatt og trist og tom. (Det skjer også. Heller ikke noe å skryte av.)

Den beste håndteringa er når jeg løper i skogen, passer på å sove nok og få nok sjokolade. 

3. Hva er din hemmelige drøm?

Skrive bøker, være en ettertraktet foredragsholder og dyrke egen mat på eget småbruk med høner og trivelige uthus. (Hemmelig?)

4. Pleier du å fortelle folk at du blogger? 

Nei. 

5. Hvor lenge har du fulgt bloggen min/følger du bloggen min?

Jeg følger deg og har gjort det lenge, omtrent siden vesla di kom til eller litt etter, tror jeg... Du skriver så poetisk og godt.

6.. Hva er ditt bloggnavns opprinnelse?

Det er veldig bevisst valgt. Det er nærmest et motto eller et overlevelses-mantra for å greie seg her i verden! Det å hele tida måle seg opp mot det perfekte er utmattende og urealistisk. Det er oppskrifta på evig mislykkethet. Samtidig er det heller ikke en god følelse - eller i det hele tatt en god ide - å slå fra seg det å ha mål, strekke seg, ville noe. Vi skal jo ville noe - ville videre - ha rom for vekst!

Men - hvordan skal en kombinere dette - rommet for vekst og vilje, og allikevel ikke alltid være mislykket fordi vi ikke når målene. Jo - ved å anerkjenne nettopp det å være underveis. At det er selve livet. Der vi er. Takknemligheten for å få være med på reisa, også når den er krevende. Få bidra i det store spillet. Så lenge vi er underveis - så er vi med. (Når vi er framme, så er vi vel døde, og det er jo ikke noe å strebe etter...)

Jeg er veldig fornøyd med bloggnavnet mitt :-)

7. Er menn sexy med hår under armene, er kvinner det?

Ikke det det kommer an på, synes jeg :-

8. Hvordan vil dine venner beskrive deg? Tror du det er annerledes enn slik bloggleserne dine vil beskrive deg?

Venner - tja - seriøs, omsorgsfull, sårbar - kanskje?

Dere - tja - vet ikke. Reflektert - kanskje?

9. Anbefal meg en by og hva jeg bør gjøre der.

Berlin. Gå og gå. Og kjør U-bahn. Kryss og tvers. Gå utenom de blanke shoppingmagasinene. Let etter historien. Se historien. Se hvor levende en by preget av dramatisk europeisk historie er.

10. Fortell meg noe jeg ikke vet!

Jeg har dykkersertifikat. Jeg åpnet idrettshallen i Ny-Ålesund på Svalbard i 1998. Jeg fryser lett på beina. 

Jeg vil gjerne tipse om noen andre gode blogger. Om dere, som blir omtalt, tar stafettpinnen og ønsker å føre awarden og spørsmålene videre - så er det opp til dere. Noen har fått awarden tidligere - dette har sirkulert en stund nå. 

Så først og fremst er dette ros og tips:

Fru Storlien. Velskrevet og klokt fra sydame og bunadstilvirker Storlien. Hun var mitt fremste forbilde da jeg begynte med bloggen. Endelig fant jeg en som ikke bare hadde bilder av blanke lysestaker mot hvite vegger og intetsigende tekster. Hennes kombinasjon av refleksjoner over praktisk arbeid, familieliv, litteratur, sorg og savn og livet inspirerte meg. Og når hun var sydame - så tenkte jeg at jeg kunne kalle meg skrivedame, der jeg satt...

Her på Sandaker. Vakre hverdagsberetninger og gode refleksjoner. Og nå har jeg møtt Carina også - så jeg vet hvordan hun ser ut!

Vårljos. Et av mine nyeste funn i bloggverdenen. For ei skrivedame med hjemmekontor er det veldig stas å finne så kloke og morsomme tekster som på Kristine Toftes blogg. 

Men les noen internasjonale glimt også da, dere (og disse forventer jeg i hvertfall ikke skal hive seg på liebster-spørsmålene - dette er ren bonus til dere som leser.)

Down to Earth. Rhonda Hetzel, godt voksen australsk dame som skriver meget klokt og reflektert om praktisk arbeid og et enklere liv. Her får du også alle de praktiske tipsene og oppskriftene du trenger. (Siste oppslag er på hjemmelaget eddik. )

Shivaya Naturals Amerikansk firebarnsmamma, hjemmeskole, kosthold, redusere stress i barns liv - og få det hele til å gå rundt....