Lesetips til ransdebatten!

Her er dagens lesetips - inn i en aktuell debatt:

Les Trond Wingårds kronikk Et ran av mine barns tid med meg på NRK Ytring.
(Han kjenner jeg godt, kan dere tro! Fast følge i snart 14 år...)


Vi er mange som har forundret oss over den oppmerksomheten Eline Garmakers tekst fikk forrige uke. Ikke var den spesielt godt skrevet, ikke hang argumentene sammen og hun bygger på en haug med vaklende premisser. Men budskapet var tydelig og spissformuleringene var skarpe - og slikt blir det oppmerksomhet og overskrifter av.

Det som uroet meg var dermed ikke Garmakers haltende tekst, eller forsåvidt meningene hennes - folk har lov til å mene hva de vil! - men rett og slett at hun ble møtt med så mye applaus, sendetid og spalteplass rundt omkring. Tror folk virkelig på dette - for eksempel regnestykket hennes om at hun må jobbe 15 timers dag for å veie opp for at andre jobber redusert? At det er andres skyld hvis hun ikke har nok tid til sine unger? Ja, hvis det var sant, så ville det jo være grunn til litt oppstyr, men dette er jo bare diktning. Allikevel blir Garmakers resonnement tilsynelatende omfavnet av mange.

Dette snakket vi mye om her hjemme. Det er jo ikke noe nytt av vi snakker om sånt. Resonnementer omkring tidsbruk, forholdet mellom jobb og (såkalt) fritid, anerkjennelse av ulønnet arbeid, betydningen av å regne inn verdien av tilstedeværelse for barn og andre som trenger deg - selv om du taper kroner på det, forbrukskarusellen som bare ruller og ruller - alt dette er vi vant til å snakke mye om oss i mellom gjennom åra - og vi vet jo hvor vi står.

Men det å beskylde folk for å være snyltere er jo et sterkt virkemiddel. Det treffer! En kan lure på om en egentlig kan tørre å si noe. Og det er jo meningen. Treffer beskyldninger hardt nok, så kan jo folk bli tause og skamfulle nok til å gi opp å argumentere for alternative måter å tenke og leve på. Det har jeg blant annet skrevet om her.

Jeg syntes også det var nødvendig å utarbeide en tekst om hvordan valg alltid er bundet opp av ansvar. Ansvaret gjelder både i det nære, for eksempel for din egen familie og samtidig for samfunnet. Den teksten finner du her.

Men så var det Garmaker og alt det merkelige hun skrev og fikk oppmerksomhet for. "Du burde skrive en analyse av dette," oppfordret jeg kjæresten min. (For han ble jo ikke usikker og lei seg og på grensen til taus - av dette, slik jeg ble.)
Det ble en klok tekst, synes jeg.

Og noe av det jeg registrerer både i kommentarfeltet og på twitter etter publiseringen i går ettermiddag er hvor mange som uttrykker lettelse over at dette blir formulert og skrevet, at dette oppgjøret med pengetellingstankegangen blir tatt. Det var artig å oppleve i går kveld.

"Så forbannet godt skrevet at jeg stiller meg sterkt tvilende til at forfatteren er siviløkonom, men han må ha studert selve livet inngående."

"Å, hadde så lyst å svare Eline Garmaker, men visste ikkje korleis. Her er ein som klarte det glimrande; ..."

- og så raste det inn av "lettede" og takknemlige mailer til kjærestens private e-post, fra folk som hadde sporet ham opp og takket for sunn fornuft og kloke tanker. En fyr ringte midt i fotballtreninga for Gutter 8 og ville takke mannen. Han ble veldig glad da fotballtrener-skribent-mannen ringte opp igjen.

Det var nok flere enn meg som bar på den uroen.

Men les sjøl - og bli gjerne med på diskusjonen!



Takk til andre skribenter som har skrevet og bidratt reflektert i denne debatten. Her er noen andre lesetips:

To pluss tre-bloggeren som skrev
Hjemme med barn - en snylter av andres tid og penger?  - som også havnet på VG.

Karianne Gamkinn, Mammadamen, som skrev Du må selv ta ansvar for dine valg, Garmaker - på Dagsavisen Nye Meninger

Ellen Hagemanns kronikk Norsk forbruksfeminisme på Dagsavisen Nye Meninger.