onsdag 19. februar 2014

Ta vare på de gyldne åra!




Ta vare på de gyldne åra med mellomstore unger! Det vil jeg si noe om i dag - på en vinterferiedag med tre skoleunger.

Og dette er som du skjønner, ikke et innlegg for å hevde at det er like hektisk å få kabalen med lekselesing ganger tre +middag til rett tid samtidig med skismøring + fotballtrening (med treneroppdrag) +skirenn (med supporter/smører/transportjobb)+ foreldremøte (som må ledes hvis man nå er klassekontakt eller noe sånt) + hiphopdans (bare kjøring) med en bil, en til to voksne og litt avstander og fortsatt mørke kvelder... i løpet av tre kveldstimer... til å gå opp - som det er å bytte bleier ørti ganger på tre slitne småtroll og koke grøt og mate med begge henda og bade og synge og legge tre små før halvåtte.

For det jeg minst av alt vil delta i her er et kappløp om å "ha det mest slitsomt". Det er da ikke det livet primært handler om! Takk og pris for at huset er fullt og livet er innholdsrikt og at vi trengs i alle disse ulike fasene av livet.

Alle faser av livet har sine gode glimt og sine tyngre sider. Og alle faser har sine rammebetingelser og varierende valgmuligheter.
Det å ha mellomstore barn gir mange valgmuligheter. Det gir et handlingsrom som er større enn da de samme barna var under fem år. Det gir mulighet til å drikke varme kopper uten avbrudd og muligheter til å lese avisa (hvis ikke ungene tar den først). Det gir muligheter til lange familieturer med alle på egne bein. Det gir muligheter til å være flere som tar ansvar for alt som skal gå rundt. Livet er like fullt som før. Men annerledes.

Mellomstore unger kan mye mer enn bittesmå unger. Du kan få hendene fri. Du kan snu ryggen til. Du kan være borte. Du kan dra på trening før leggetid. De kan ha nøkkel selv. De bør og kan ta ansvar for ganske mye. Og de er kanskje vel så interessert i å henge med venner, taste på mobilen eller glane inn i en skjerm som å henge i beina på deg.

Hva bruker du så disse valgmulighetene til? Lar du ungene glippe fra deg - fordi de ikke lenger må bæres og mates? Det lar seg gjøre. De økte valgmulighetene kan brukes til å trappe opp på jobb, ha flere reisedager, flere møtekvelder - eller få mer fred og ro ved å tilrettelegge for mer adskilt voksen-/og barntid; ungene greier seg jo sjøl - så da kan de jo gjøre det mens du får mer tid til noe annet... eller?

Ta vare på den gyldne tida, sier jeg da. Grip disse årene. Mellomstore unger greier mye, så dette er virkelig tida for et innholdsrikt familieliv til glede for både deg og ungene. Lange sykkel- og skiturer sammen. Teaterforestillinger, konserter og høytlesning - møte med kulturinnhold som treffer både store og mellomstore og beriker oss alle. Dele praktisk ansvar i huset. Spille avanserte brettspill sammen en hel kveld. Diskutere verden og verdier og viktige ting. Det er akkurat nå - disse gyldne mellomåra - dette er mulig. Ungene kan så mye - OG - de vil fortsatt være midt i familien, hvis vi passer på at vi er der vi også!

Jeg mener jo ikke at vi skal sitte oppå dem eller late som om de fortsatt var tre år. Unger skal slippes fri, gradvis. Og det skal være tid for oss alle i en familie, tid til mors bok og mors trening til og med i blant. Men familielivet har faktisk en strålende tid i disse åra, you shouldn't miss it!

Jeg har vinterferie med mine tre mellomstore. I går la vi i vei i ganske snøfattige Østmarka. Alle pakket og bar egne sekker, vi delte på utstyret. Vi kan gå langt. Ingen klager. Alle er med og tar beslutninger om retning og tempo. Ved og pølser og kniv var med. Vi samarbeider om bålbygging og pinnespikking. Etterpå var det grilla marshmallows! I et solgløtt satt jeg med boka mi mens ungene hang oppe i noen trær (så jada, det blir tid til noe bare-for-meg også!!). Veien hjem går også av seg sjøl. Vi skravler, ler, får tid til noen store temaer på veien. Ingen som mener at de ikke orker mer og må bæres. 
Vi kan så mye nå - som vi ikke kunne for noen år siden. Jeg hadde ikke gått en slik tur alene som voksen for fem år sida. Men nå kan jeg det. Ungene vil være med og vi klarer alt. 
Dette er den gyldne tida.


7 kommentarer:

  1. Jeg kan ikke annet enn å si "hurra, som jeg gleder meg!" :-D Vi er flinke til å nyte hverdagene, vil jeg driste meg til å påstå, og gjør stort sett det beste ut av de muligheter vi har. Men. Jeg gleder meg til friluftslivet ikke lenger innebærer bleier som må vente med å skiftes til vi ankommer hytta :-) Her har vi faktisk allerede snakket om å klekke ut planer for hvordan vi holder ungene interessert i å være med oss på tur også når de blir eldre. :) Dere høres ut som en veldig fin familie å være del av!

    SvarSlett
    Svar
    1. Og der, fikk jeg ordnet kommentar fra den nye profilen :)

      Slett
    2. Gled deg du. Dere lager gode tradisjoner nå som dere kommer til å bygge på videre. Går nok bra, serru. God lørdag!

      Slett
  2. Jeg merker at mye blir enklere etter hvert som de blir større. Det er lettvint å la dem gjemme seg inne på rommene om ettermiddagene - da får vi voksne fred, liksom. Men viktig å passe på nå også, de trenger oss fortsatt, det er ålreit å finne på noe sammen. Gutta er aktive og vi stiller på kamper, konserter og møter.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mye som er enklere - og noe som er vanskeligere (at problemer er på lengre avstand, at vi ikke kan ordne opp direkte for ungene lenger, for eksempel). Vi får jo bare henge med :-) God lørdag!

      Slett
  3. Mellomalderen er viktig, da skal barna for alvor utforske sin identitet og de trenger gode rollemodeller og å bli sett av foreldrene. De trenger mange gode opplevelser, samtaler og tryggheten som familien lager rundt dem. Turer er befriende og fint for alle, men vel så bra er det å gjøre små ting i hverdagen, spille et spill, spise frokost sammen, være stille sammen eller kanskje se nyheter og diskutere store og små saker. Mine barn snakker ofte om minnene vi har skapt sammen, og jeg håper og tror at tiden vi har brukt og vil fortsette å bruke sammen vil skape grunnlaget for noen gode holdninger og verdier barna vil ta med seg inn i sitt voksne liv og gi videre til sine barn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i at det er dette hverdagslivet som er de viktige byggesteinene. (For oss er tur en del av det vanlige "hverdagslivet" vi lever - så det hører også med) God helg til deg!

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)