Reisenisser

Førjulstida er - nesten - den eneste tida da folk rett og slett bare stikker innom. Med et julekort, en pakke til ungene, en liten hilsen. Og alle synes det er helt greit at vi er midt i mylderet og serverer pepperkaker på kjøkkenbordet mens vi fortsetter å stryke duker. Og vi sender ungene rundt i nabolaget med små hilsener og har med våre pakker og brev når vi skal avgårde. Den ene posen etter den andre ble levert utover dagen på lørdag på vei til juletrehogging i barndommens skoger.

Og så - lørdag kveld - mens det var på det aller mest spennende i den nye Reisen til Julestjernen-filmen - mente Storebror at det kanskje ringte på. Jeg hørte ingenting, men gikk for å slippe katten inn. Og så skreik jeg høyt for der blant tente lykter og med en forundret katt ved sin side sto selveste nissen med maske, skjegg og lue og spurte om det var noen snille barn her. Og jeg skjønte ingenting for denne nissen var det noe kjent med, men hun skulle jo overhodet ikke være her i Oslo nå! Men det var hun - kjære gode venn som hadde tatt morgenfly fra Bergen for å raide rundt som overraskelsesnisse blant slekt og venner i Oslo hele helga. Fantastisk! Og ungene fikk være lenge oppe og nissen tok seg av pianoet mens Lillebror og Pappakjæresten tok gitarene og vi alle fikk sunget oss gjennom en haug med julesanger, - for en kveld!

Så takk og pris for reisenissene før jul. Vi får nok noen innom i dag også - og slik som værmeldinga er så er det nok best å gjøre unna det meste av reisinga og pakkeleveringa i dag.